eksterne virkninger

Et eksempel på ekstern virkning er hvis en fabrikk lager plagsom støy for naboene og hvor fabrikkeierne ikke vil gjøre støyreduserende tiltak hvis de ikke blir pålagt det. Støy er da en ekstern virkning ved produksjonen.

Eksterne virkninger fører til at den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden (eller marginalnytten) ikke sammenfaller med den private marginalkostnaden (eller marginalnytten).

Den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden (eller -nytten) er den samlede marginalkostnaden (-nytten), når man tar hensyn til den eksterne virkningen.

Negative eksterne virkninger, eller negative eksternaliteter, innebærer at den samfunnsøkonomiske grensekostnaden ved produksjon eller konsum av en vare, er høyere enn den bedriftsøkonomiske marginalkostnaden (når eksternaliteten er knyttet til produksjon) eller den privatøkonomiske marginalnytten (når eksternaliteten er knyttet til konsum).

Når den eksterne virkningen er negativ vil et uregulert marked gi overproduksjon av varen eller tjenesten. Da kan for eksempel en skatt på produksjon eller konsum av godet, eller produksjonskvoter bidra til å redusere produksjonen til det samfunnsøkonomisk optimale nivået.

Negative eksterne virkninger står sentralt i fagområdet miljøøkonomi, der menneskelig aktivitet har en negativ effekt på miljøet eller klimaet.

CO2-avgiften er et eksempel på en avgift som har til formål å redusere utslipp av klimagassen karbondioksid i atmosfæren, for å motvirke den negative eksternaliteten klimaendringer.

• Les mer om: Grønne skatter

Positive eksterne virkninger innebærer at den samfunnsøkonomiske marginalnytten er høyere enn den private marginalnytten, og høyere enn bedriftens marginalkostnad.

Når den eksterne virkningen er positiv ville det vært samfunnsøkonomisk optimalt om det ble produsert mer av varen enn hva det uregulerte markedet gjør. Da kan for eksempel en subsidie til enten produsent eller konsument gjøre det lønnsomt å øke produksjonen til det samfunnsøkonomisk optimale nivået.

Eksempel på en positiv ekstern virkning er at alle steder hvor det offentlige bygde distriktshøyskole på 1970-tallet opplevde dette som positivt. Stedets attraktivitet bedret seg og husprisene gikk opp til glede for alle beboerne.

Et annet eksempel kan være når individer vaksinerer seg mot en sykdom for å beskytte seg selv, og dermed bidrar til flokkimmunitet i befolkningen.

I en markedsøkonomi hvor en deler aktørene i produsenter og konsumenter, kan en ha fire typer negative eksterne virkninger. Innen hver kategori kan eksternaliteten være både positiv og negativ. Dette er:

1. Konsum-konsum-virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på andre konsumenter. Eksempel: Studenten som kommer fra fest klokken 3 om natten og setter på høy musikk til stor irritasjon for de andre beboerne i huset. Flokkimmunitet som følge av vaksinering er også et eksempel på dette.

2. Konsum-produksjon-virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på produsenters virksomhet. Eksempel: Feriereisende med store campingbiler på smale vestlandsveier som fører til forsinkelser for yrkestrafikken.

3. Produksjon-konsum-virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på konsumenter. Eksempel: Ambulanser med hylende sirener som kjører gjennom byen om natten, eller forurensning som ødelegger lokalmiljøet.

4. Produksjon-produksjon-virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på andre produsenter. Eksempel: Naboen til fortausrestaurant starter med renovering av bygget. I første omgang fører det til negative eksterne virkninger i form av støv og støyplager for restaurantens gjester. Senere kan den eksterne virkningen være positiv, dersom hyggeligere omgivelser gir flere tilreisende gjester til restauranten.

• Samfunnsøkonomi