eleonorafalk

Eleonorafalken hekker utelukkende på klippeøyer og klippekyster i Middelhavet, Kanariøyene og på den marokkanske atlanterhavskysten. Verdensbestanden er estimert til 14 600–14 800 par, de fleste i Hellas (med 80 prosent av verdensbestanden), Spania og Italia. Arten er tilfeldig påtruffet nord til Sverige, men ikke i Norge.

Hekkeperioden er relativt sent på året og faller sammen med høsttrekket for de mange spurvefuglene som trekker gjennom middelhavsområdet om høsten. Selv om fuglene er tilbake på hekkeplassene allerede i april starter de ikke hekkingen før i juli. De legger 2–3 egg som de ruger i 28–30 dager. Ungene er flyvedyktige etter om lag 35 uker.

Nyere undersøkelser med GPS-sendere har vist at eleonorafalkene krysser Saharaørkenen på tur til overvintringsområdene på Madagaskar og i Øst-Afrika i stedet for å følge kystlinja langs østkysten av Afrika som en tidligere hadde antatt. Seks GPS-merkede voksne falker brukte cirka 22 dager på trekket til Madagaskar; ungfuglene brukte gjennomsnittlig 64 dager.

Navnet. Fuglen er oppkalt etter den sardinske herskeren Eleonora d'Arborea (1347–1404), som etter sigende fikk fuglen fredet.

• fugler
• falker