Etter 1945 var energiprisene lave og interessen for ENØK-arbeid liten, selv om industrien alltid vil søke å redusere sine energikostnader for å oppnå et best mulig driftsresultat.
Etter oljekrisen i 1973–1974, da oljeprisen på kort tid ble firedoblet og senere økte ytterligere, skjøt ENØK-arbeidet fart internasjonalt, og det har siden fortsatt. I Norge kom den første stortingsmeldingen som omhandlet temaet energiøkonomisering i 1978. Det daværende Olje- og energidepartementet startet sin ENØK-kampanje i 1980, med gunstige låneordninger til ENØK-tiltak både for industrien og private. Disse ble imidlertid fjernet i 1993, med det resultat at spesielt ENØK-aktiviteten i kommunale bygg gikk dramatisk ned.
For å oppnå større besparelser enn det som følger av rent bedriftsøkonomisk motiverte ENØK-investeringer, blir samfunnsøkonomiske ENØK-virksomheter dels finansiert gjennom midler hentet inn ved påslag på nettleien (se Energifondet), og dels bevilget over statsbudsjettet. Tidligere var det nettselskapene som var pålagt å drive denne virksomheten. Fra 2001, etter opprettelsen av Enova SF, er det dette statsforetaket som foretar en nasjonal prioritering av ENØK-midlene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.