Examen philosophicum har en lang historie tilbake til unionstiden med Danmark og opprettelsen av et eget universitet i Norge. Det ble sett på som en nødvendig innføring og et dannelsesfag som inkluderte de fleste elementer i de frie kunstene, som ble undervist ved det filosofiske fakultet.
Med innføringen av gymnasier med examen artium ble gradvis ex.phil. en mer studieforberedende eksamen ved universitetet.
I etterkrigstiden omfattet ex.phil. filosofihistorie, filosofiske grunnlagsproblemer som logikk og etikk, vitenskapshistorie og vitenskapsteori. Fra 1970-tallet utgjorde ex.phil. normalt det første semesteret i studentenes universitetsstudium, og bestått eksamen var var en forutsetning for videre studier. Emnet ble gradvis redusert i omfang og ga ikke fullt ut 10 vekttall (som var normen for ett semesters studium før studiereformen i 2003–2004). Vitenskapsteorien ble på 1990-tallet delvis tatt ut, utbygget og flyttet over i et nytt fag- og fakultetsspesifikk innføringsemne, examen facultatum (ex.fac.).
Både ex.phil. og ex.fac. er i dag normalt obligatoriske emnene i disiplinfaglige bachelorgrader ved universiteter og høyskoler, men må ikke avlegges før andre eksamener slik det var tidligere. Ex.phil. inngår vanligvis nå som en del av studieprogrammene med 10 studiepoeng, noe som er normert til en tredels semesters studium.
I tiden 1812–1903 ble denne eksamenen kalt anneneksamen, og i 1903–1967 forberedende prøve. Begrepet forberedende ble beholdt som et navn synonymt med ex.phil. fram til studiereformen, ettersom denne eksamenen måtte være bestått før man fikk gå videre og ta eksamener i andre fag ved et universitet.
Kommentarer (1)
skrev Hans Bror Barthold Butenschøn
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.