førerkort

Førerkort utstedes i ti klasser og kombinasjoner av disse. Klasseinndelingen svarer i hovedtrekk til inndelingen i de fleste europeiske land og bygger på den internasjonale konvensjonen om veitrafikk, Wien-konvensjonen av 1968.

For å få førerkort i klasse B blir det stilt krav om fullført sikkerhetskurs på øvingsbane (tidligere kjent som «glattkjøring»), kjøring i trafikk og mørkekjøring.

Fra 1995 er det innført en ordning med prøveperiode for førerkort på to år som anmerkes på førerkortet ved førstegangsutstedelse av førerkort i klasse B. Dersom politiet inndrar førerkortet i denne perioden på grunn av brudd på trafikale atferdsregler, må det avlegges ny fullstendig førerprøve. Etter bestått prøve får man nytt førerkort med to års prøvetid.

Førerkort i klassene C, C1, D og D1 kan bare utstedes til personer som har bestått førerprøve klasse B.

Førerkort i klassene A, A1, B, BE, S og T utstedes vanligvis med ubegrenset (livsvarig) gyldighet. Etter fylte 70 år kreves helseattest for at førerkortet skal være gyldig. Gyldighetstiden for klassene C, CE, C1, C1E, D, DE, D1 og D1E er normalt fem år.

Førerkortinnehavere skal tilfredsstille nærmere bestemte krav til helse avhengig av hvilken type motorvogn førerkortet skal gjelde for. Kravene omhandler for eksempel synsevne og tilstander som kan føre til anfall med bevissthetstap som epilepsi, diabetes og hjertesykdom. Førerkortinnehaveren har selv plikt til å søke lege dersom vedkommende er i tvil om helsekravene er tilfredsstilt. Legen skal melde fra til statsforvalteren dersom kravene ikke lenger er oppfylt. Førerkortinnehaveren skal da levere førerkortet til politiet. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra helsekravene. En klage over et vedtak fra statsforvalteren i slike saker avgjøres av Helsedirektoratet.

Fra 1. oktober 2016 er det innført helt nye helsekrav ved erverv og fornyelse av førerkort. Disse finnes i vedlegg 1 til førerkortforskriften.

Førerkortet kan inndras for alltid eller for et begrenset tidsrom dersom innehaveren blir ilagt straff eller er domfelt for en straffbar handling. Dette kan også skje dersom politiet har skjellig grunn til å tro at innehaveren ikke fyller vilkårene for å ha førerkort. Førerkortet skal inndras av politiet for minst ett år dersom innehaveren blir dømt for eksempel for promillekjøring. Førerkortet kan beslaglegges av politiet når det er skjellig grunn til å tro at innehaveren har begått en straffbar handling som vil føre til inndragning av førerkortet senere.

Vegdirektoratet fører et sentralt dataregister over alle innehavere av førerkort og hvem som har fått det inndratt eller beslaglagt.

Gyldig førerkort utstedt i et annet land innenfor EØS-området gjelder normalt for kjøring i Norge i samsvar med sitt innhold. Hvis innehaveren får fast bopel i Norge, kan førerkortet byttes til norsk førerkort i tilsvarende klasser.

Motorvognførere med gyldig utenlandsk førerkort utstedt utenfor EØS-området og som oppholder seg i landet i inntil ett år, kan føre utenlandskregistrert motorvogn i Norge. Det er et krav at førerkortet er utstedt i land som er tilsluttet Genèvekonvensjonen av 1949 eller Wien-konvensjonen av 1968 om veitrafikk. Under opphold i Norge som varer inntil tre måneder, kan den som har førerkort i klasse A, A1 eller B føre norskregistrerte motorvogner. Dersom førerkortinnehaveren tar fast bopel i Norge, gjelder utenlandsk førerkort for klasse A, A1 og B i tre måneder for kjøring i Norge. For kjøring etter dette er det gitt særlige regler om overgang til norsk førerkort.

Den som er fast bosatt i Norge og som erverver førerkort i land utenfor EØS-området kan ikke bruke dette førerkortet i Norge. Visse unntak gjelder for personer som arbeider eller studerer i utlandet.

Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), Motorførernes Avholdsforbund (MA), Norges Automobil-Forbund (NAF) og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) kan utstede internasjonalt førerkort for kjøring med motorvogn i land som er partner i veitrafikkonvensjonen forutsatt at søkeren har gyldig norsk førerkort.

Digitalt førerkort ble innført i Norge i oktober 2019. Dette er et supplement til det ordinære førerkortet og kan fremvises ved hjelp av en smarttelefon eller lignende. Ved reiser til utlandet er det påkrevd å medbringe det fysiske førerkortet. Det digitale førerkortet er gyldig som legitimasjon ved trafikkontroller innenlands, men det kan ikke forventes godkjent som legitimasjon i andre sammenhenger. Ved bruk av det digitale førerkortet under kjøring, må man påse at mobiltelefonen har tilstrekkelig batterikapasitet for hele kjøreturen, og at skjermen er lesbar.

• trafikkopplæring
• vegtrafikkloven

• Lovdata: Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)
• Lovdata: Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften)
• Statens vegvesen: Førerkort
• Statens vegvesen: Digitalt førerkort

• Helde, Roger (2019): Juss i veitrafikk og trafikkopplæring: med innføring i juridisk metode, forvaltningsrett, strafferett og bilansvaret. Fagbokforlaget.