føyre

Føyrer kan oppstå når en stamme på et levende tre blir utsatt for skader. Dette kan eksempelvis være naturlige skader som lynnedslag, eller på grunn av stormfelling der et tre vindfelles mot et annet slik at stammen på nabotreet skades. Føyrer kan også oppstå når to eller flere trær vokser svært nær hverandre, slik at stammer eller greiner gnisser mot nabotreets stamme. Trær kan også bli utsatt for frostsprekker med påfølgende føyredannelse. Dette gjelder spesielt dersom det er plantet trær fra provenienser som ikke tåler klimaet på plantestedet.

Vi kan også få dannelse av føyrer på grunn av menneskelig virksomhet. Eksempelvis finner vi ofte føyrer på trær som står inntil skogbrukets driftsveger. Særlig langs hestevegene inne i skogene vil vi finne føyrer på gamle, nærstående trær. Årsaken er utkjøring med slepende tømmer, der tømmerstokkene har gnisset inntil nærstående stammer under transporten og slik skadet trærne.

Skogsarbeiderne i eldre tider med hestedrift satte ofte igjen enkelte trær langs driftsvegene, særlig der vegene gikk på skrå i bratt terreng. Dette for at stammene skulle fungere som sikringer ut mot skråningen.

Føyrer dannet langs gamle driftsveger kan vi faktisk finne et godt stykke over markoverflaten, da utkjøringen av tømmer fra hogsfeltet i eldre tider alltid foregikk på snøføre, også i perioder med mye snø.

Etter at traktoren tok over tømmertransporten i skogen, var slepekjøring etter innvinsjing av tømmeret lenge vanlig med påfølgende risiko for sårdannelser og føyreskader på nærstående trær langs driftsvegene. I dag foregår det aller meste av tømmertransporten i skogen med lassbærer, noe som har redusert denne type skader.

Også langs skogsbilveger vil vi kunne se føyrer på nærstående trær. Fordi trærne er skadet under anleggsvirksomheten, eksempelvis der stein fra fjellsprengninger med stor kraft har blitt slynget mot stammene.

Det oppstår også føyreskader fordi folk skjærer eller hogger i stammen på levende trær. Dette er ulovlig, fordi skogeieren da påføres et økonomisk tap ved seinere hogst og salg av trærne.

Når furutrær påføres føyreskader, dannes som regel tyri i trevirket. Ved samme type skade på grantrær utvikles råte. Slike skader er derfor lite ønskelig i materialer, spesielt i granvirke.

I «Målereglement for sagtømmer», godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 01.01.2014, godtas derfor ikke, i utgangspunktet, føyre i gran i sortimentene spesial, prima eller sekunda skurtømmer.

Granstokker med føyre, som for øvrig holder skurkvalitet, må da selges for det langt dårligere betalte sortimentet massevirke. I sortimentet sekunda skurtømmer kan man imidlertid få godkjent som skurtømmer granstokker med noe føyre, men da med lengdeavdrag på stokken slik at skogeieren ikke får betalt for hele stokkens kubikkmasse.

Reglene for føyre i sagtømmer av furu er ikke fullt så strenge som for gran, fordi furua i motsetning til gran vanligvis ikke utvikler råte ved føyreskade. Men føyreskade godtas ikke i sortimentet spesial furu. For prima og sekunda sortimenter er det mulig å få godkjent skurtømmer av furu med føyreskader, men det stilles bestemte krav.

• furu
• gran
• skogbruk i Norge
• skurtømmer
• tyri
• tømmer