Fløyte er et musikkinstrument som tilhører treblåserfamilien.
Faktaboks
- Etymologi
- av middelnedertysk fra gammelfransk
Det er et av verdens eldste instrumenter, og kom sannsynligvis til Europa fra Sentral-Asia. De tidligste avbildningene av fløyter stammer fra 900-tallet, men det er forståelig nok vanskelig å tidfeste både disse og de fragmentene av instrumenter som måtte finnes i europeiske museer og samlinger. Et tynt rør med fire til seks hull kan være så mangt, og det kan til og med være vanskelig å være sikker på at gjenstanden er et musikkinstrument. Det er heller ikke enkelt å skille mellom blokkfløyter og tverrfløyter i middelalderens og renessansens skriftlige kilder, hvor navnet «fløyte» (pipe, fife, flauto, flute, flauste etcetera) kunne bety begge deler. Helt opp til 1700-tallet ble betegnelsene «flauto» og «flute» faktisk mest brukt til å beskrive blokkfløyta.
Felles for alle fløyter er at tonen dannes ved at en luftstrøm treffer en kant og setter i gang svingninger i en luftsøyle i et rør. Denne luftstrømmen kan formes i varierende grad av spilleren. På blokkfløyta og lignende fløyter (gjerne kalt spaltefløyter) presses luften gjennom en vindkanal (eller spalte) før den treffer kanten. På kantfløyter formes luftstrømmen av spillerens lepper. Tonehøyden endres når eventuelle fingerhull på røret åpnes og lukkes og lengden av luftsøylen varieres. Røret kan holdes både på langs (ulike kantfløyter og blokkfløyter) og på tvers (tverrfløyte, traverso, seljefløyte).
Fløyta har en rik historie, nær forbundet med myter og historier fra det gamle Hellas, Romerriket og vår egen europeiske kultur.
Den vakre nymfen Syrinx ble forfulgt av den greske guden Pan. Hun ble reddet da hun ble omskapt til et sivrør, som i sin tur ble til panfløyta. Fra middelalderens Tyskland kjenner vi historien om rottefangeren fra Hameln. Han lokket alle rottene i byen ut i elven med sin uimotståelige fløyteklang. Da han ikke fikk betalt for sin innsats, ledet han på samme måte byens barn inn i en grotte, hvor de forsvant.
Kommentarer (3)
skrev Jan Sverre Knudsen
Jeg savner navn på noen av de mest kjente fløytene i folkemusikk: tin whistle, quena, kaval. Ellers en veldig fin artikkel.
svarte Hans Olav Gorset
God idé! Da trenger jeg litt tips: Burde vi begrense det til dem som er kjent i Norge? I så fall hvilke?
skrev Jan Sverre Knudsen
De som er mest kjent i Norge er bra. Irsk folkemusikk, balkanmusikk og musikk fra Andesområdet har jo en viss popularitet i Norge. Så da blir det tin whistle, kaval og quena. Og så har du jo panfløytene i Andes som har ulike navn etter område og språk: siku og zampoña er de vanligvis kjent som (sjeldnere: antara). Disse er nevnt i artikkelen panfløyte. De tre jeg nevnte først har ikke egne artikler, det burde de ha. Men til fløyteartikkelen tenker meg bare en setning eller to som nevner disse fløytene og dermed viser hvor utbredt instrumentet fløyte er. Steinar Ofsdal er forresten god på den kinesiske tverrfløyta dizi, men den er vel ikke så kjent i Norge.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.