folketone

Religiøse folketoner har vanligvis protestantiske salmetekster av kjente forfattere, som Petter Dass, Thomas Kingo og Hans Adolph Brorson. Tekstene synges til eldre koralmelodier eller salmetoner som opp gjennom tiden har blitt omformet som del av den folkelige sangtradisjonen.

Opprinnelig hørte disse salmene hjemme i gudstjenesten, og noen av dem er spesielt knyttet til de store høytidene. Selv om mange av dem fortsatt brukes i kirkelig sammenheng, har også noen blitt løsrevet fra kirkesangen og levd videre på bygdene som i den folkelige sangtradisjonen.

Det er store variasjoner når det gjelder sangstilen, noe som kan skyldes at de religiøse folketonene har svært ulik alder og opphav. Et fellestrekk ved melodiene er at teksten deklameres relativt fritt og at det gjerne er flere toner på hver stavelse, såkalte melodisløyfer. Sammen med et sterkt preg av kirketonearter og lengre melismatiske sekvenser, har dette gjort at flere forskere har argumentert for at denne sangstilen må være inspirert av kirkesangen i middelalderen, det vil si gregoriansk sang.

Religiøse folketoner ble samlet inn på 1800-tallet. Det startet med Ludvig M. Lindemans reise til Valdres i slutten av 1840-årene. Senere fulgte en rekke innsamlere som blant andre Catharinus Elling, Ole Mørk Sandvik, Olav Sande og Erik Eggen. I folkemusikkarkivene utgjør de religiøse folketonene den mest omfattende sjangeren av vokal folkemusikk.

Noen av de mest kjente utøvere av religiøse folketoner er Andris Eivindson Vang fra Vang i Valdres, Thor Knutson Villand fra Hol i Hallingdal, Marit Holmen fra Tynset i Østerdalen, Magnhild Almhjell fra Tingvoll på Nordmøre og Ragnar Vigdal fra Luster i Sogn.

• norsk folkemusikk
• folkemusikk