Foryngelseshogst er en form for avvirkning av skog som omfatter både hogst og tilrettelegging for foryngelse slik at det kommer nye trær på området.
foryngelseshugst
hovedhugst, fornyelseshugst
Det skilles mellom åpen og lukket foryngelseshogst, avhengig av hvor mange trær som står igjen etter hogsten.
Eksempler på åpen foryngelseshogst er flatehogst og frøtrestillingshogst. Flatehogst innebærer at nær alle trær på et areal som er større enn 2 dekar (daa) blir hogd ned. Etter avvirkning er det vanligst å plante til arealet med 200–250 planter per dekar avhengig av forholdene på stedet. Ved frøtrestillingshogst blir det satt igjen opptil 15 frøtrær per dekar. Denne hogstformen er mest vanlig ved sluttavvirkning av furu. Frøtrærne skal bidra med frø på det nyhogde arealet for å få opp nye trær. Etter hver som ny skog vokser opp, fjernes frøtrærne.
I en lukket foryngelseshogst blir hogsten gjort selektivt. I en skjermstillingshogst skal det stå igjen så mange trær (16–40/daa) at bestandet kan forynges naturlig i tillegg til at skjermtrær verner nye planter mot sterk varme, frost, tørke og konkurrende vegetasjon. Når nye trær har nådd en høyde på rundt en meter, avvirkes skjermtrærne. I andre former for selektive hogster blir enkelttrær tatt ut etter definerte kriterier for trevalg. Det dreier seg i hovedsak om å plukke ut utvokste trær, men også trær for å tynne i tette partier eller trær med feil og skader. Hogstmetoden er særlig aktuell i bledningsskog og innebærer en gradvis foryngelse av skogen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.