frase (språkvitenskap)

En frase er innen språkvitenskap et ord eller en gruppe ord som kan ha en syntaktisk funksjon i en setning eller i en annen frase. En frase består av en kjerne og eventuelle andre ord som påvirker kjernen betydningsmessig.

Det finnes forskjellige typer fraser, eksempler er nomenfraser (eller substantivfraser), verbfraser, adjektivfraser og preposisjonsfraser.

Nomenfraser kan for eksempel fungere som subjekt i en setning. I eksemplene Den antatt beste fotballspilleren vant prisen og Fotballspilleren vant prisen er henholdsvis Den antatt beste fotballspilleren og Fotballspilleren subjekter til verbet vant, og det vil si at de begge danner en frase. Kjernen i frasen er i begge tilfeller fotballspilleren, et substantiv, noe som betyr at begge disse frasene er nomenfraser. De andre ordene i den utbygde frasen modifiserer eller påvirker meningsinnholdet i kjernen, slik at den antatt beste fotballspilleren betyr noe annet enn den bevist dårligste fotballspilleren. Ordet den, som er et determinativ, har en spesiell funksjon som bestemmer substantivet nærmere. Det bidrar altså ikke med betydning, slik som bevist og dårligste, men med grammatisk innhold.

Fraser kan minne om russiske tredukker, der hver dukke har en ny, mindre dukke inni seg. I Den antatt beste fotballspilleren er antatt beste en ny frase, denne gangen en adjektivfrase, fordi kjernen er et adjektiv: beste. Vi vet at det er beste som er kjernen og antatt som modifiserer blant annet fordi vi kan si den beste fotballspilleren, men ikke den antatt fotballspilleren. Det betyr at antatt er avhengig av beste for å stå i den frasen. Hvis vi bøyer antatt i bestemt form, slik at det kan stå til fotballspilleren, fungerer det – den antatte fotballspilleren - men da endrer betydningen seg. Når vi analyserer fraser må vi derfor ta hensyn både til mening og form.

Verbfrasen har et bøyd verb som sin kjerne. I eksempelet over er vant prisen verbfrasen. I norsk består de fleste setninger av en nomenfrase og en verbfrase. Inni verbfrasen kan det stå ulike komplementer til verbet. Eksempler på slike komplementer er direkte objekt, indirekte objekt og adverbial. I vant prisen er prisen et direkte objekt. Dette vet vi blant annet fordi det kan bli subjekt i en passivsetning – prisen ble vunnet – og fordi vinne er et transitivt verb, det vil si et verb som knytter til seg et direkte objekt, og det ikke finnes noen andre kandidater.

Verbet vinne kan også opptre uten direkte objekt, som i Han vant lekende lett eller Kari vinner hele tiden, men vi forstår at det ikke er lekende lett eller hele tiden som er blitt vunnet, så da analyserer vi disse som adverbialer. Også det at de ikke kan pronominaliseres med den eller han eller liknende ord, er en indikasjon på at disse ikke er direkte objekter. Adverbialer er komplementer som veldig ofte ikke er nødvendige for grammatikken – vi kan også si Han vant, Kari vinner – men derimot gir ulik informasjon om omstendighetene rundt en verbalhandling, slik som måte, tid eller sted den foregår på.

I en preposisjonfrase er kjernen preposisjonen, mens utfyllingen til preposisjonen er en nomenfrase. I setningen Prisen ble vunnet av den antatt beste fotballspilleren fungerer det uthevede setningsleddet som et agensledd og er en preposisjonsfrase. Preposisjonen av er kjernen, og den antatt beste fotballspilleren er en nomenfrase som her fungerer som utfylling til preposisjonen.