Frontalitetsloven er en tese basert på empiriske observasjoner for hvordan skulpturale fremstillinger av et menneske i perioden før cirka 500 fvt. ble presentert.
frontalitetsloven
av frons
Tesen ble satt frem som en lovmessighet og kalt frontalitetsloven. Tesen ble først formulert av den danske kunsthistorikeren Julius Lange i boken Billedkunstens Fremstilling af Menneskeskikkelsen i dens ældste Periode (1892).
Det fenomen Lange analyserte og beskrev, var kjent tidligere. Men Lange var først ute med å sammenfatte empiriske observasjoner til en antatt lovmessighet. Tesen går ut på at egyptiske og greske statuer som er laget før cirka 500 år fvt., så å si alltid er fremstilt frontalt og med symmetri om kroppens midtakse, fra isse til skritt. I henhold til tankegangen kan en statue aldri bøyes eller dreies til sidene, men den kan bikkes rett forover eller bakover. Tesen gjelder uansett om statuen fremstiller et stående eller sittende menneske.
Først på 400-tallet fvt. skiftet greske billedhuggere ut frontal fremstilling med kontrapost.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.