geodetisk referansesystem

Før satellittbaserte systemer for posisjonering (GNSS) ble vanlig hadde gjerne hvert land sine egne nasjonale system for entydig stedfesting.

Dette inkluderte definisjon av en ellipsoide og dennes plassering og orientering i forhold til jorden. Ellipsoidens størrelse, form, plassering og orientering ble tilstrebet slik at ellipsoiden passet best mulig sammen med geoiden i landet. Denne tilpassingen ble gjort ved et fundamentalpunkt og forsøkt utført slik at avviket mellom ellipsoiden og geoiden var minst mulig.

Satellittbaserte systemer for posisjonering (GNSS) har medført endringer for entydig stedfesting:

• et felles internasjonalt globalt referansesystem (som f.eks. ITRS) er mer hensiktsmessig enn mange ulike nasjonale systemer
• det fundamentale koordinatsystemet er nå et geosentrisk tredimensjonalt koordinatsystem med origo i jordens massemiddelpunkt (se figur)
• før fastmerker og andre objekter på jordoverflaten kan stedfestes i et moderne geodetisk referansesystem, må systemet realiseres ved at utvalgte fastmerker på jordoverflaten tilordnes koordinatverdier og dermed utgjør en referanseramme (f.eks. ITRF93, ITRF2000)
• en ellipsoide er ikke lenger nødvendig for å få entydig stedfesting siden koordinatene i referanserammen realiserer et referansesystem, som 3-dimensjonale geosentriske koordinater. Først når disse koordinatene ønskes som geografiske koordinater (lengde og bredde) eller kartplankoordinater (x og y), trengs en ellipsoide

Kartverket har rutiner for å transformere koordinater mellom forskjellige referansesystemer.

• koordinatsystem
• geografiske koordinater
• kartprojeksjon

• Kartverket: Standard Geografisk Informasjon – Koordinatbaserte referansesystemer