Henfall betyr i kjernefysikk at en atomkjerne blir til en annen atomkjerne gjennom utsendelse av stråling. Henfall brukes også for å beskrive omdannelsen av ustabile elementærpartikler til andre partikler.
desintegrasjon
Innen generell fysikk kan ordet henfall brukes om en prosess hvor en fysisk størrelse avtar i størrelse med tiden.
Når en partikkel henfaller, enten den kommer fra en atomkjerne eller et annet sted, blir den ødelagt. Samtidig dannes en eller flere nye partikler. Summen av massene til partiklene som dannes må være mindre enn massen til partikkelen som ble ødelagt for at energi skal kunne være bevart.
Enhver elementærpartikkel har en endelig sannsynlighet for å henfalle i løpet av et gitt tidsintervall, hvis ikke henfallet av partikkelen er forbudt på grunn av en bevaringslov. Ofte vil sannsynligheten for å henfalle være større jo tyngre partikkelen er.
Elektroner er de letteste elektrisk laddde partiklene. De er stabile siden de ikke kan henfalle til noe som er lettere og fremdeles ha elektrisk ladning. Henfall av elektroner er altså forbudt på grunn av bevaringslovene for elektrisk ladning og energi.
Et myon har en masse som er omtrent 200 ganger større enn massen til et elektron. Dermed kan muoner henfalle til elektroner og nøytrinoer, siden henfallet vil oppfylle både bevaring av elektrisk ladning og bevaring av energi.
Omdanningen av en atomkjerne gjennom radioaktive prosesser kalles desintegrasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.