Hovedmål er i norsk skole den hovedspråkformen (nynorsk eller bokmål) som er valgt på en skole, eller som eleven velger selv. Målformen som ikke er hovedmål, kalles sidemål.
Hvis en elev har nynorsk som hovedmål, vil bokmål vanligvis være sidemål. Noen elever kan få fritak for sidemålsundervisning.
Kommunen bestemmer hvilken målform som skal brukes i den skriftlige opplæringen ved hver enkelt skole. Denne målformen blir hovedmål på skolen. Hver skole kan bare ha ett hovedmål, men innenfor én kommune kan skolene ha ulike hovedmål. Målformen som ikke er hovedmål, blir sidemål.
Hovedmålet brukes i skriftlige oppgaver fra lærerne, meldinger fra skolen og i undervisningen. I lærebøker kan derimot foreldrene velge om elevens bøker skal være på nynorsk og bokmål (unntak for norskfaget). Det er krav i lovverket om at skolene bare kan bruke lærebøker som finnes på både nynorsk og bokmål, og at disse skal foreligge på samme tid og til samme pris.
Hvis en skole skal endre hovedmål, blir det vanligvis holdt en rådgivende avstemning (en målavstemning eller skolemålsavstemning). Alle som bor i skolekretsen, og foreldre med barn på skolen, har stemmerett i slike avstemninger.
Fra 1. til 7. trinn må elevene bruke samme hovedmål som skolen i skriftlige oppgaver. Fra 8. trinn kan elevene velge selv hva som skal være deres hovedmål, men skolen skal fortsatt bruke det vedtatte hovedmålet i skriftlig materiale.
Elevene får opplæring i hovedmål fra 1. trinn, og gradvis opplæring i sidemålet fra 4. trinn. Elevene avlegger norskeksamen i både hovedmål og sidemål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.