husholdningsbudsjett

Budsjettering tar innover seg det enkle, men svært sentrale poenget at det er nødvendig å se pengebruken (ressursbruken) opp imot hvor mye en har å bruke («hvor mye en har å rutte med»). Et grunnprinsipp i budsjettering er derfor behovet for budsjettbalanse over tid. Det innebærer at et det må finnes en budsjettmessig inndekning av alle utbetalingene/utgiftene/kostnadene det er budsjettert med. For bedrifter vil det i tillegg være viktig å kunne planlegge for overskudd. Tilsvarende vil det for husholdninger og alle organisasjoner være behov for å avsette penger til diverse framtidige formål. Dette må det også tas hensyn til i budsjettet slik at det er nok inntekter til å dekke både utgifter, avsetninger og eventuelt planlagt overskudd.

Siden lønnstakere ofte får utbetalt sin lønn månedlig, så vil månedlig budsjettering være et naturlig utgangspunkt for dem. For mange vil det imidlertid også være nyttig å dekomponere det til ukentlig budsjett. For eksempel, hvor mye kan husholdningen i snitt bruke på mat og andre klassiske husholdningsartikler per uke? Har de ikke kontroll på det vil det være fort gjort å handle for mye i perioden rett etter at en har mottatt månedslønn, så sitter man igjen med for lite penger til å handle for den siste uken før det kommer ny lønnsutbetaling. Budsjettering per uke kan være disiplinerende for hva man velger å kjøpe, alt ut fra at noen merkevarer er dyrere enn andre, til at noen produkter er det unødvendig å kjøpe i det hele tatt eller en kan kjøpe mindre av disse varene. Uten budsjettering, et bevisst økonomifokus og en plan for handleturen er det lett å handle på impuls, hvilket ofte resulterer i for mye kjøp av usunne eller dyre produkter og gir for lite penger til andre sentrale, men litt kjedeligere husholdningsprodukter.

Husholdninger trenger imidlertid også å innta et årsperspektiv i budsjetteringen. Dette er nødvendig for å fange opp hendelser og transaksjoner som gir inntekter eller utgifter, for eksempel 1-2 ganger i løpet av et år, som det må planlegges for. Det kan være snakk om større regninger som kommer en gang i året eller en ferietur som skal gjennomføres i april eller på et annet tidspunkt, hvor er nødvendig å planlegge for den økte pengebruken i en kort periode. Dette kan gjøres gjennom månedlige avsetninger som bygger opp et beløp av tilstrekkelig størrelse til å dekke den ekstraordinære utgiften. Det er også anbefalt å gjøre noen andre avsetninger for å ha noen penger satt til side for langsiktig sparing eller for å dekke uforutsette utgifter.

Rent praktisk vil det være hensiktsmessig å opprette flere ulike bankkontoer hvor penger til ulike formål settes inn. Da er det lettere å holde oversikt, ha bedre disiplin og dermed unngå at penger planlagt til bestemte formål «går inn i det store sluket».

SIFOs referansebudsjett utarbeides av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslomet – storbyuniversitetet. Det er et enkelt budsjettmessig planleggingsverktøy for husholdninger. Budsjettet forteller hva det er vanlig/realistisk å måtte bruke på ulike utgiftsposter i husholdningen. Et slikt referansebudsjett kan være svært nyttig for mange for å vite hvor mye de realistisk må forvente å bruke over tid på ulike utgiftsområder. Dette kan hjelpe husholdningen til å unngå å undervurdere noen utgiftsområder når de planlegger sin økonomi. Når et par får sitt første barn vil det dukke opp en del nye utgiftsområder, så vel som økte utgifter på eksisterende områder. Et referansebudsjett kan derfor hjelpe slike par til å lykkes bedre med planleggingen og potensielt indikere hvordan de må endre på sine vaner for å få pengene til å strekke til når familien utvides. På den andre siden kan referansebudsjettet være nyttig for å vise noen at de kanskje bruker uforholdsmessig mye penger på noen områder og dermed kan ha et potensial for å være mer effektive eller sparsommelige på noen områder.

• budsjett
• statsbudsjett