Hypostase er personifikasjon av det guddommelige. I religionsfenomenologien er hypostase personifiserte guddommelige egenskaper som synes å opptre selvstendig, for eksempel Visdommen, eller Ånden (Den hellige ånd).
hypostase
I gresk filosofi er hypostase betegnelse for en singulær substans, det vil si det som har selvstendig eksistens som «ting», og som er en forutsetning for eksistensen av egenskaper.
I kirkehistorien er hypostase et begrep brukt i treenighetsdebatten. På 300-tallet skilte man til å begynne med ikke mellom vesen (usia) og hypostase, men hevdet at det er ett guddomsvesen og én hypostase. På et senere stadium ble hypostase brukt om hver av de tre personer i guddommen, og den ortodokse lære ble «ett vesen, tre hypostaser». På 400-tallet begynte diskusjonen om man skulle tale om to hypostaser i Kristus, den menneskelige og den guddommelige, eller om én hypostase. Ortodoksiens formel ble at i Kristus løper den menneskelige og den guddommelige natur sammen «i én person og én hypostase».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.