iTromsø er ei norsk lokalavis som kjem ut i Tromsø, på papir alle seks kvardagar og som e-avis og nettavis gjennom døgnet. Avisa blei grunnlagt i 1898 som Bladet Tromsø, seinare berre kalt Tromsø, før ho byta namn til iTromsø i 2009. Eigar frå 2008 er Polaris Media. Avisa dekkjer Tromsø kommune.
iTromsø (avis)
Faktaboks
- Offisielt namn
- MEDIEHUSET ITROMSØ AS
- Også kjend som
- Bladet Tromsø
- Organisasjonstype
- Aksjeselskap
- Forretningsadresse
- Tromsø
- Dagleg leiar
- Cecilie Stefanussen
- Styreleiar
- Harald Rise


Forside av iTromsø 8. februar 2018.
Digitalt
iTromsø er ei mangslungen avis som tilbyr stoffet på ulike digitale flater, i tillegg til tv-produksjon (iTromsø-TV). Populære podkastar som musikkpodkasten «Feedback» og fotballpodkasten «Tromsøball» er den siste tilveksten i avisproduktet. Det gjennomsnittlege talet på daglege lesarar på papir og nett var 29 150 i fjerde kvartal i 2023, viser statistikken frå Mediebedriftenes Landsforening.
Historie

I 1917 blei Oscar Larsen redaktør og frå 1921 også eigar av avisa Tromsø. Han hadde presseerfaring frå tre Østfold-aviser og kom til å sitje som redaktør i Tromsø til 1961 då sønene hans, Sverre og Kjell Larsen, overtok. Oscar Larsen var ein profilert Venstre-mann og redaktør. Under hans redaktørtid blei avisa fornya både teknologisk og journalistisk. Avisa blei den klartleiande i sin region og i Tromsø by, der Tromsø Stiftstidende og Nordlys var konkurrentar i mellom krigstida. Feidane mellom dei to sjef redaktørane i Tromsø og Nordlys, Larsen og Ingvald Jaklin, som begge sat på redaktørstolen i om lag førti år, er legendariske.
Venstreavis
Bladet Tromsø blei etablert som «Rent Venstreblad for Tromsø By og Amt» i 1898 etter ein politisk strid i Venstre, der Tromsø Stiftstidende blei oppfatta som ikkje å vere påliteleg nok som partiavis. Den første redaktøren i Bladet Tromsø var Ejnar Gjemsø, etter kort tid erstatta av den markante Erling Steinbø, etter oppdrag frå Norges Venstreforening.
Avisa blei ein kompromisslaus forkjempar for Venstre sine interesser. Steinbø slo både til høgre og venstre og særleg mot avisa Nordlys. Etter at fråhaldskrefter fekk overtaket i Tromsø Venstre, kom Steinbø på kant med partiet og måtte forlate avisa i 1912, truleg også som følgje av reaksjonar på hans tidvis giftige penn. Han stifta då avisa Nord-Norge, som gjekk inn året etter.
Dagsavis
Til gjengjeld fekk bladet Tromsø undertittelen «Dagblad for Nord-Norge» då avisa blei dagsavis i 1915. Dette gjenspegla både den tidlege fasen i oppkomsten av ein nordnorsk regionalisme og ambisjonane om å bli ei regionavis. I 1917 blei Oscar Larsen redaktør. Han kom til å sitje som redaktør i Tromsø til 1961 då sønene hans, Sverre og Kjell Larsen, overtok. På slutten av 1930-talet var opplaget på vel 8000, og Tromsø den nest største avisa i Nord-Noreg.
Krigsåra og etterspel
Redaktør Larsen blei fjerna som redaktør 7. november 1941, og Tromsø fortsette som «Organ for Nasjonal Samling» til krigens slutt, noko som diskrediterte avisa. I 1947 blei Tromsø passert i opplag av Nordlys med høvesvis 11 750 og 13 101 eksemplar. Ein storbrann i 1948 som førte til eit opphald på eit halvt år, sette avisa ytterlegare tilbake, og opplaget blei halvert på tjue år.
Nye eigarar, ny opplagsauke
I 1972 braut brørne Larsen med Venstre i samband med partisplittinga, og Høgre kom inn som eigar gjennom eit bladselskap. Avisa hadde då ein kort periode to redaktørar, ein frå kvar av eigargrupperingane. I 1972 kom også overgangen til offset og tabloidformat. I 1974 blei Høgre-mannen Erlend Rian redaktør, og avisa fekk ein kraftig opplaugsauke under den høgrebølgja som førte han til ordførarvervet i 1980.
VG rustar opp for ei ny tid
I 1986 gjekk VG inn i avisa og bidrog til ei kraftig opprusting på datasida, samstundes som Pål Stensaas blei henta inn som ny redaktør. Frå det tidspunktet definerte Tromsø seg som ei rein byavis, og opplaget auka. Då VG gav opp satsinga på lokalaviser, overtok Harstad Tidende-Gruppen Tromsø i 1992.
I 2008 danna Harstad Tidende-gruppen og Adresseavisen Polaris-konsernet, som no eig avisa. I 2009 bytta avisa namn til iTromsø.
Fakta
- Første nr. 24.1.1898. Første redaktør var Ejnar Gjemsø.
Opplag
Opplagstal for Tromsø og iTromsø, 1986-2023
tidspunkt | |
---|---|
1986 | 6310 |
1988 | 8916 |
1990 | 9481 |
1991 | 9637 |
1992 | 9497 |
1993 | 9143 |
1994 | 9208 |
1995 | 8951 |
1996 | 9294 |
1997 | 9321 |
1998 | 9610 |
1999 | 10110 |
2000 | 10618 |
2001 | 10724 |
2002 | 11060 |
2003 | 11071 |
2004 | 10911 |
2005 | 11068 |
2006 | 11020 |
2007 | 10577 |
2008 | 9858 |
2009 | 9429 |
2010 | 9085 |
2011 | 8304 |
2012 | 8220 |
2013 | 7110 |
2014 | 6533 |
2015 | 5983 |
2016 | 5988 |
2017 | 6717 |
2018 | 7779 |
2019 | 8176 |
2020 | 8205 |
2021 | 8824 |
2022 | 8590 |
2023 | 9428 |
År | Opplag |
---|---|
1992 | 9497 |
2000 | 10 618 |
2010 | 9085 |
2015 | 5983 |
2020 | 8205 |
2021 | 8824 |
2022 | 8590 |
2023 | 9428 |
Til og med 2015 gjeld opplagstala papirutgåva. Frå 2020 blir det brukt netto opplagstal for både digitale abonnement og papirabonnement. Kjelda er opplagstala avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Les meir i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
- Sektorkode
- 2100 Private aksjeselskaper mv.
- Næringskode(r)
- 58.130 Utgivelse av aviser
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.