Insersjon, eller innsetting, er en endring i arvematerialet (mutasjon) hvor det blir satt inn en ekstra bit i DNA-tråden. Størrelsen på biten som blir satt inn kan være så liten som én nukleotid (én bokstav), eller det kan være en mye større del av kromosomet.
insersjon (genetikk)
Effekten

Effekten av en insersjon/innsetting vil være avhengig av størrelsen og hvor i genomet den skjer. Hvis det er en liten innsetting i et gen som ikke har avgjørende betydning for overlevelse, eller innsettingen skjer i et området hvor det ikke finnes noen gener, vil ikke insersjonen ha alvorlige konsekvenser. Dersom innsettingen skjer i et viktig område for genets funksjon, vil det kunne ha alvorlige konsekvenser og kan blant annet føre til sykdom.
En innsettingen kan også føre til leserammeskift, det vil si en ny rekkefølge på bokstavene i DNA-tråden. Dette kan skape problemer under proteinsyntesen. Syntesen kan avsluttes feilaktig dersom den nye rekkefølgen på bokstavene (kodonrekkefølgen) inneholder stopp-kodon. Innsettinger kan også føre til at andre aminosyrer enn det som opprinnelig skulle være i proteinet, blir satt inn. Dette kan påvirke proteinets funksjon i cellen.
I tillegg til insersjon kan DNA-biter bli borte (delesjon), fordoblet (duplikasjoner), eller ha byttet plass (translokasjoner). Også her avhenger alvorlighetsgraden av hvor i genomet endringen har skjedd.
Endringer i arvematerialet kan også føre til evolusjon dersom genet får en ny eller endret funksjon.
Eksempler
Huntington sykdom er en alvorlig sykdom hos mennesker som skyldes at ekstra nukleotider (bokstaver i DNA-tråden) har blitt feilaktig satt inn i et gen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.