intermodal transport

Intermodal transport er ofte basert på store volum og krever koordinering av ressurser både i terminalen og på transport for å være effektiv. Kombinerte transporter benyttes ofte der man har store volum av like godstyper over lange avstander. Godset pakkes gjerne i en 20 eller 40 fot container. Omlasting skjer med store kraner eller trucker.

I tillegg til selve håndtering av lastbærere med gods er det også nødvendig med dokumentbehandling i forbindelse med fortolling, håndtering av farlig gods, prioritering av gods med videre.

Intermodal transport kan gjøre det mulig å bruke større transportenheter som jernbane eller skip, spesielt på lengre strekninger. Ved å kombinere gods fra flere avsendere på samme transportenhet kan man oppnå høy kapasitetsutnyttelse og stordriftsfordeler. En variant av dette er transport av bilmateriell på jernbanevogner.

Intermodal transport har en betydelig andel av total godstransport (målt i tonnkilometer) på det norske jernbanenettet, men møter sterk konkurranse fra vegtransport, som har fordelen av direkte dør-til-dør-transporter. Jernbanetransport krever som oftest terminalhåndtering og tilbringertransport i begge ender av transportkjeden, noe som er en ulempe i forhold til transport med lastebil.

Multimodal transport benytter også flere transportformer, men transporten er basert på samme fraktdokument, og det er samme ansvarlige part for hele transportkjeden. Den skiller seg fra intermodal transport ved at godset ikke flyttes i sin helhet og direkte mellom transportformene. Intermodal transport har gjennomgående lastbærere, noe som ikke er et krav i multimodale transporter.

Intermodale godsterminaler er terminaler hvor godsenheter blir lastet om fra et transportmiddel til et annet, for eksempel fra bil til bane eller fra skip til bil eller bane. Alnabruterminalen i Oslo er en intermodal terminal hvor godset flyttes mellom bil og bane. Oslo havn er en intermodal havn der godset flyttes mellom skip, bil og tog.

Slike terminaler er utstyrt med store kraner, trucker og terminaltraktorer som utfører selve flyttingen av godset mellom transportmidlene. Det krever store arealer til håndtering, parkering av av transportenheter og transportmidler.

Krav om bærekraftig godstransport for miljøet kan kreve at mer av godset må over på sjø og bane. Denne utviklingen stiller krav til terminalene, som dermed blir knutepunkter og viktige ledd mellom de ulike transportmidlene.

Intermodal transport har en lang historie i maritim sektor. De første containerfartøyene startet opp på slutten av 1950-tallet. Senere kom ISO-standardisering av fartøy, terminalutstyr og intermodale lasteenheter (containere) basert på moduler på 10, 20, 30 og 40 fot. 20 fots enhet kalles TEU (Twenty-foot Equivalent Unit).

Det er vanskelig å utnytte paller fullt ut med bruk av ISO-containere fordi ISO bruker fot, ikke det metriske systemet. Containeren er mer tilpasset transportenheten (skipet) enn godsets beskaffenhet.

I Europa har man derfor satset på europallens dimensjoner med det metriske systemet som grunnlag. Her har bil- og banetransport vært bruksområdet. Denne løsningen dominerer landtransport i Europa.

• containerskip
• container
• spedisjon
• logistikk