introduksjonsprogram

Kommunene har plikt til å gi introduksjonsprogram til personer som:

• har fått asyl som flyktninger.
• er overføringsflyktninger.
• har fått opphold på humanitært grunnlag etter en søknad om asyl.
• er familiegjenforent med en som tilhører en av kategoriene over.
• har fått oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling i samlivet etter samlivsbrudd.

Et vilkår for å ha rett til introduksjonsprogram, er at man har behov for grunnleggende kvalifisering. Kommunen vurderer om personen er i målgruppa for ordningen og fatter et vedtak om tildeling av program.

Introduksjonsprogrammet er på fulltid, og innholdet skal hjelpe personen i overgangen til utdanning og arbeid. Norskopplæring og grunnleggende opplæring i samfunnskunnskap er obligatorisk for alle deltakere i programmet. Etter integreringsloven er livsmestring i et nytt land obligatorisk for alle, og foreldreveiledning obligatorisk for deltakere som har eller får barn.

Deltagelse i introduksjonsprogram gir rett til en stønad som er dobbelt folketrygdens grunnbeløp per år. Introduksjonsstønaden er skattepliktig. For å nå målet om at deltakere i introduksjonsprogrammet skal komme ut i arbeid eller utdanning, er det viktig med et godt samarbeid mellom kommunen og Nav.

Deltakerne mottar introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet. Ved gjennomført program skal det utstedes et deltakerbevis.

Alle som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021 eller har kommet til Norge etter 1. januar 2021, har rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning som en del av introduksjonsprogrammet. Dette skal sikre at den enkelte får et målrettet program og som oftest fører det til at programmet blir individuelt tilpasset. Ansvaret for kompetansekartlegging er hos kommuner og ansvaret for karriereveiledning er hos fylkeskommuner.

Forskning viser at flyktninger kan ha svært ulike behov. En utfordring for introduksjonsprogrammene både i Norge og andre land er å fange opp den enkelte flyktnings spesielle behov.

Deltagerne i introduksjonsprogrammet skal som hovedregel gjennomføre både kompetansekartlegging og karriererveiledning slik at det munner ut til en integreringsplan eller kontrakt med kommune. Kontrakten skal inneholde omfanget av opplæringen, programmets varighet, og utformes som et vedtak som kan påklages av brukere. Kontrakten eller planen vurderes ved endringer i deltagerens livssituasjon.

Alle de nordiske landene har former for introduksjonsprogram. Det er mange likheter mellom de nordiske programmene. Internasjonale organer som FN understreker behovet for introduksjonsprogram.

Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud og er en av de to ordningene i introduksjonsloven. Programmet er regulert etter introduksjonsloven av 2003 for dem som har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021. Etter dette gjelder Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (Integreringsloven) fra 2021. For fordrevne fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Norge gjelder egne regler.

• flyktning
• introduksjonsloven
• Ukraina

• Djuve, A. B., Kavli, H. C., Sterri, E.B. og Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norsk opplæring. Hva virker – for hvem? FAFO Rapport 2017: 31
• Fafo Integrering og kompetanse
• Forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften)
• IMDi Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (2021). Velkommen til introduksjonsprogrammet
• Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven)
• Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
• Nav | Introduksjonsprogrammet
• Regjeringa.no Introduksjonprogram
• UNHCR The UN refugee Agency

• Stette, Ø. (2021). Introduksjonsloven. Bergen: Fagbokforlaget
• Tronstad, K. R. og Hernes, V. (2016). Introduksjonsprogram for flyktninger i Danmark, Norge og Sverige, Plan, Vol. 48, Utg. 2, side 28 -34