kafé

Serveringsloven (Lov om serveringsvirksomhet av 1997) regulerer serveringssteder i Norge. Kafeen må ha serveringsbevilling, og styrer eller stedfortreder skal ha bestått Etablererprøven for serveringsvirksomhet. Kafeen må følge kravene til renhold, hygiene og brannsikkerhet. I tillegg gjelder det ulike krav for kafeer som eksempelvis serverer alkohol, importerer mat, leverer ut mat eller serverer utendørs. Kommunen kan fastsette åpningstider for kafedriften.

Enkelte kafeer serverer varm mat på høyt nivå sammen med vin, øl og brennevin. Noen serveringssteder fremstår dels som kafe, dels som bar, pub eller restaurant. En typisk kafe har servering ved bordet, og i større grad enn restauranten er kafeen et sosialt møtested. Kafeen er for alle som kan kjøpe en kopp kaffe, og den har typisk mindre omsetning av alkohol enn puber og barer. Mange kafeer selger også mat og drikke man kan ta med seg, men lokalet legger vanligvis opp til at gjestene setter seg og spiser på stedet.

Kaffe er det billigste på menyen og gir den høyeste fortjenesten for kafeen, men kafeen er sjelden lønnsom uten salg av kaker, mat eller alkohol. Prisen for en kaffe varierer mindre enn andre priser, men det samlede prisnivået ved et kafebesøk kan variere like mye som på en restaurant.

Akkurat som det er et stort spenn i hva som serveres på en kafé, er interiørstilen også varierende. En typisk kafé har lave småbord og enkle stoler i et oversiktlig lokale. Serveringen er viktigst, men på mange kafeer kan man i tillegg til å spise også jobbe, lese en avis eller lytte til levende musikk. Internettkafeer tilbyr leie av datamaskiner med tilgang til internett, og slike steder finnes fremdeles i deler av verden. Brettspill er ikke uvanlig på kafeer, noe som også var svært vanlig på de aller første kafeene i Midtøsten.

På en kafeteria forsyner gjesten seg med varmretter, smørbrød eller kaker fra en disk og betaler i kassen. Kafeteriaen ble vanlig i takt med at bilismen og levestandarden økte, og slike serveringssteder var vanlige langs norske hovedveier helt fra 1960-tallet. Småbyer og kjøpesentre har som regel en kafeteria eller flere.

På 1980-tallet kom den nye, kontinentale kafestilen til Norge, i en periode omtalt som ‘kafe med c’. En av de første var Teatergaten Café i Oslo, som var et stamsted for kunstnere og trendbevisste unge. Café Sjakk Matt åpnet i 1984 og er fortsatt i drift.

Den italienske espressobaren er typisk et sted der man drikker espresso stående ved disken. Siden 1990-tallet har kaffebarer fått stor utbredelse i Norge. Norske kaffebarer, med et stort utvalg kaffedrikker, er i mange tilfeller amerikansk-inspirerte. Den første norske espressobaren åpnet i 1959 i Oslos varemagasin Steen & Strøm.

Kaffe ble sannsynligvis oppdaget i Etiopia på 800-tallet evt. Jemen lyktes å dyrke kaffebusker, og det antas at det var her man først ristet og knuste kaffebønnene. De første kjente kaffehusene ble etablert i Damaskus. På 1400-tallet fantes kafeer på den arabiske halvøy, og på 1500-tallet kom kafeene i Istanbul. Kaffe ble forsøkt forbudt på grunn av dens stimulerende virkning, men den var allerede en del av dagliglivet som ikke lot seg hindre. Kafeer var møtesteder for samtaler, formidling av kunnskap, nyheter og rykter – et sted for brettspill og urban kultur.

På 1700-tallet nådde engelske kafeer et høydepunkt som offentlig møteplass for kunstnere og akademikere. Attenhundretallet var begynnelsen på franske kunstnerkafeer, ikke minst fordi de bød på rimelig mat og drikke i et varmt lokale for fattige kunstnere og bohemer.

Wienercafeene nådde sitt høydepunkt omkring århundreskiftet 1800–1900, en periode da mange verdenskjente kunstnere, forfattere og intellektuelle bodde i Wien. Theatercafeen, Grand Café og Engebret Café i Oslo har alle en lang historie som kunstnerkafeer. Når høye priser driver kunstnerne til andre steder eller byer, overlever slike steder gjerne som privilegertes stamsted eller som turistfeller.

Den første gangen kaffe registreres i Norge er i en ganske beskjeden mengde i 1674. Lenge var det en eksklusiv og sjelden drikk. I takt med at kaffeprisen sank kraftig i første halvdel av 1800-tallet, ble drikken mer vanlig, og kaffeimporten ble femdoblet i perioden 1829 til 1851. Den sterke veksten i befolkning og økonomi var en forutsetning for kafedrift i Norge.

Blant de første kafeene i Oslo er Madam Treschows Café, Monsens, Freyses, Peters og L’Orsas, som alle ble etablert i 1830-årene. Trondheims første storslagne kafe, Erichsens konditori, kom i 1856, og Børscafeen i Bergen åpnet i begynnelsen av 1860-årene. I Stavanger åpnet Vålandstårnets Café i 1895.

• kaffe
• kaffebar
• restaurant