Blæremaneter. Portugisisk krigsskip (Physalia). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kolonimaneter, også kalt blæremaneter, er en orden av nesledyr i klassen småmaneter. De er kolonidannende dyr, som ofte lever pelagisk i havet, og kan minne om vakre blomstergirlandere.
kolonimaneter
Koloniene består av glassklare eller livlig fargede enkeltindivider, som sitter på en felles stamme. Øverst har kolonien en luftsekk, kalt pneumatofor, som gjør at den inntar en nesten loddrett stilling i vannet.
Individene viser en utpreget arbeidsdeling og spesialisering. De viktigste hovedformene er beskrevet under.
Antallet og organiseringen av de ulike individ-typene kan være svært forskjellig mellom ulike arter, og ikke alle arter finnes som alle individ-typene.
De fleste kolonimaneter lever i varmere hav. I Norge opptrer for det meste få og små arter, som især om høsten kan være tallrike langs vestkysten. De største av disse artene kan nå en lengde på ca. 60 cm.
Siden slutten av 1990-årene har det med jevne mellomrom vært registrert store konsentrasjoner av perlesnormanet (Apolemia uvaria) langs av norskekysten. Dette er en art som naturlig hører hjemme i sørligere farvann, og som kan bli hele 20–30 meter lang. Den har påført oppdrettsfisk langs kysten stor skade og dermed store tap for oppdretterne. Ved kontakt med manetene, får fisken brannskader på skinnet og dermed økt fare for infeksjoner. Det kan også oppstå øyeskader som kan ødelegge synet. Hvis manetene kommer inn i gjellene, er det fare for at fisken dør.
Hos portugisisk krigsskip (Physalia physalis), blir luftsekken stor som et barnehode, og er avlangt båtformet med den runde, blå kjølen opp. Koloniens individer sitter på undersiden av blæra. Svømmeklokker og dekkskjell mangler, og koloniene driver passivt rundt i havoverflaten i varmere hav, for eksempel i Middelhavet. De blå nesletrådene kan bli 30 m lange. Kontakt med neslecellene kan være meget smertefullt for mennesker, og føre til allergiske reaksjoner. Manetene påtreffes ofte langs badestrender i varmere strøk.
Bidevindsseileren, Velella spirans, har en skiveformet, skjevt stilt kam som gjør at den seiler skrått i forhold til vindretningen. Den finnes blant annet i Middelhavet.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Cnidaria | nesledyr, polyppdyr |
| Klasse | Hydrozoa | hydrozoar, hydrozoer, småmaneter |
| Orden | Siphonophorae | kolonimaneter |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.