komodovaran

Komodovaranen er verdens største nålevende øgle. I naturen er det vanlig at voksne dyr blir rundt 70 kilo. Totallengden er 2,3–2,6 meter, hannen er noe større enn hunnen. I fangenskap kan den bli betydelig større. Dessuten avhenger vekten av hvor nylig den har spist, for komodovaranen kan sette til livs hele 80 prosent av egen kroppsvekt i ett måltid. I fangenskap er det for eksempel beskrevet individer som har oppnådd en totallengde på 3,1 meter og en vekt på over 200 kilo.

Arten har et langt, flatt hode med avrundet snute. Den lange, gule tungen har en dyp kløft. Beina er bøyde, og halen er kraftig. Huden er forsterket med beinplater i skjellene.

Arten er endemisk for de indonesiske øyene Rinca, Komodo, Flores, Gili Matong, Nusa Koda og Padar. Rinca har den største subpopulasjonen. Bestanden på Padar døde ut i 1970-årene, men en ny stamme er opprettet som følge av utsetting.

Komodovaranen kan påtreffes i flere ulike habitater, men særlig på tørre gressmarker, savanne og tropiske skoger i lavlandet.

IUCN klassifiserte i 2019 arten som sterkt truet. Begrunnelsen var at bestanden er svært fragmentert og fordelt på åtte isolerte subpopulasjoner hvorav ingen subpopulasjon teller mer enn 500 individer. Totalbestanden av voksne dyr er anslått til 1383 individer. Hvis ungdyr inkluderes, er den på 3458 dyr.

Arten er i tilbakegang. De viktigste årsakene er ødeleggelse av leveområdene, branner, snikskyting av arten og dens byttedyr samt klimaendringer. Det er svært liten genflyt mellom subpopulasjonene på grunn av dårlig spredningsevne. Dessuten er små subpopulasjoner generelt utsatt for tilfeldigheter, for eksempel i fødselsrate, alderssammensetning og kjønnsfordeling (demografisk stokastisitet) og miljøforhold (miljømessig stokastisitet). Komodo National Park har blitt opprettet, særlig med tanke på å ta vare på komodovaranen.

Arten er først og fremst aktiv om dagen. Individene opptrer alene og møtes bare i forbindelse med paring. Den kan bevege seg hurtig ved angrep og kan oppnå en fart på 20 kilometer i timen. Ofte graver den hull i bakken som den kan sove i. De voksne lever hovedsakelig på bakken mens ungdyr gjerne klatrer i trær. Arten kan leve i minst 30 år.

Ungdyr spiser insekter, fugler, fugleegg og små reptiler. De voksne jakter hovedsakelig på større pattedyr, som hjort, villsvin og vannbøffel. Rusahjort Rusa timorensis skal være særlig viktig for varanens kosthold. Det blir antatt at i tidligere tider jaktet komodovaranen på de nå utdødde dvergelefantene.

Under jakten ligger arten i bakhold og venter på et passende bytte. Når det er innenfor rekkevidde, sprinter den fram og leverer et kraftig bitt som ofte river et stort stykke ut av byttets kropp. Byttet svekkes av blodtap og av infeksjoner av bakterier fra komodovaranens spytt, så det blir lett å fange for varanen. Det er uenighet blant forskere om muligheten for at varanens bitt overfører en nervegift til byttet.

Komodovaranen kan også spise unge individer av sin egen art. Åtsler inngår også i dietten. Angrep på mennesker kan forekomme, og dødsfall er dokumentert.

Paringstiden finner sted i mai–august, og egglegging skjer i august–september. I paringstiden slåss ofte hannene om hunnens gunst. Den legger i gjennomsnitt 18 egg (inntil 30) i en reirgrop gravd ut på bakken. En studie viste at svært mange hunner valgte å legge egg i reirene til oransjebeinovnhøne Megapodius reinwardt.

Eggene klekkes etter cirka 220 dager ved 28 °C. De fleste hunner legger egg hvert år. Hunnen blir kjønnsmoden 6–7 år gammel, mens hannen blir kjønnsmoden ved en kroppsvekt på 17 kilo. Hos komodovaraner i fangenskap har hunner lagt egg som har utviklet seg til unger uten å være befruktet, det vil si ved partenogenese. Alle partenogenetiske avkom er hanner.

• varan