kongelig prerogativ

Kongelig prerogativ er en særrett for en konge eller regjerende dronning til å treffe beslutninger på et område. Kongelige prerogativer har fantes i mange land, og innebærer opprinnelig at andre enn monarken selv ikke kan treffe en aktuelle typen beslutninger.

I Norge følger det av Grunnloven av 1814 at Kongen er tillagt en del prerogativer som opprinnelig var ment som særrettigheter for kongen personlig. Etter at parlamentarismen ble innført i Norge mot slutten av 1800-tallet, har imidlertid ordet «Kongen» mange steder i Grunnloven blitt tolket som «Kongen i statsråd», slik at de fleste kongelige prerogativer nå er særrettigheter for regjeringen.

Et eksempel på dette er at Kongen, det vil si Kongen i statsråd, kan utnevne statssekretærer etter Grunnlovens § 14 og gi provisoriske anordninger etter § 17. Derimot er retten i § 23 til å tildele ordener et prerogativ som gjelder for Kongen personlig. Forvaltningen av hoffet etter § 24 er også en rett for Kongen personlig. Det er også et personlig prerogativ for Kongen å gi arveberettigede prinser og prinsesser tillatelse til å gifte seg.