Koptisk kunst i tidlig kristen tid og tidlig middelalder er utviklet av den folkelige egyptiske kunst i romertiden. En del av denne kunstens motiver ble også overtatt, slik at man kan finne scener fra gresk-romersk mytologi og mer sjelden fra gammelegyptisk religion langt inn i kristen tid.
Også i den treskipede basilika, som er så godt som enerådende i koptisk arkitektur, har enkelte villet se gammelegyptisk innflytelse, nærmere bestemt fra hypostyltemplene. Basilikaens apsis, som kan være halvsirkel- eller trekløverbladformet, er ofte trukket inn slik at alle ytterveggene blir rette. Skulpturen omfatter hovedsakelig kalksteinsrelieffer, utført i en noe hard stil med sterk lys- og skyggevirkning. Denne trangen til kontraster sees også i maleriet og de vevde stoffer, som kjennetegnes ved klare farger, markerte omrisslinjer og understrekning av enkelte detaljer, som for eksempel øynene.
Koptiske tekstiler er særlig berømte. Også elfenbens- og treskjæringsarbeidet stod høyt. Med islams inntog rundt 640 ble den koptiske kunsten en minoritetskunst som etterhånden stagnerte. En viss islamsk innflytelse gjør seg gjeldende, særlig i arbeider av tre og metall. Ved siden av å være utbredt i Egypt har den koptiske kunst også influert kunsten i områder lenger sør i Afrika, som Nubia og Etiopia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.