kor

Et blandet kor består av de fire stemmegruppene sopran, alt, tenor og bass. Denne sammensetningen av stemmer forkortes ofte SATB. Hver stemmegruppe kan igjen være inndelt i undergrupper som første sopran (den lyseste stemmen) og andre sopran, første alt og andre alt og så videre. Altstemmen synges i noen tilfeller av menn (falsettsang). Dette er særlig aktuelt i musikk fra barokken og tidligere. Et kjent eksempel på et blandet kor i Norge er Det norske Solistkor. Solistkoret er et kor på profesjonelt nivå som kan fremføre de mest krevende verkene.

Et guttekor består av sopraner og alter, ofte supplert med voksne herrestemmer, altså sopran, alt, tenor og bass (SATB). Sølvguttene og Nidarosdomens guttekor er kjente norske guttekor.

Jentekor og damekor består av sopraner og alter, ofte to sopranstemmer og en altstemme (SSA) eller to sopranstemmer og to altstemmer (SSAA). Nidarosdomens jentekor og Det norske jentekor er kjente jentekor i Norge. Kvindelige Studenters Sangforening (Universitetet i Oslos kvinnekor) og damekorene Cantus og Embla i Trondheim er eksempler på norske damekor.

Mannskor har en lang tradisjon i Norge. Mannskor består av tenorer og basser og synger ofte firstemmig med to tenorstemmer og to basstemmer (TTBB).

Historisk var norske mannskor ofte tilknyttet håndverks- og universitetsmiljøer. I dagens kulturliv finnes norske mannskor i mange forskjellige sammenhenger og med ulikt repertoar: Den norske Studentersangforening er et tradisjonsrikt mannskor, tilknyttet Universitetet i Oslo. Vestergabet er et veletablert mannskor tilknyttet Kristiansand Frikirke. Oslo Fagottkor er et mannskor/showensemble med homofile menn.

Et kammerkor er et lite kor. Fra 15 til 36 sangere er vanlig, ofte rundt 20, men kammerkor kan ha ulik størrelse. En språklig slektning til kammerkor er kammerorkester, som er et lite orkester med 10–30 musikere. Eksempler på slike kor i Norge er Vestoppland kammerkor, Oslo kammerkor og Kammerkoret NOVA.

Grensen mellom et lite kammerkor og et vokalensemble er glidende. En avgrensning kan være å si at et kammerkor dirigeres av en dirigent i sine fremførelser, mens vokalensemblet musiserer solistisk og bidrar i fellesskap til utformingen av musikken uten en ekstern leder. Et vokalensemble har gjerne en til to sangere per stemme, mens et kammerkor kan ha større stemmegrupper.

Imidlertid er det flere godt etablerte kor som kaller seg vokalensemble som en del av sitt egennavn, for eksempel Uranienborg Vokalensemble og Oslo Vokalensemble. De er rundt 20 sangere, har ansatt dirigent som leder arbeidet og har tradisjonell kormusikk som en viktig del av sitt repertoar.

Kjente norske vokalensembler i en rytmisk tradisjon er Pitsj med fem kvinnestemmer, og PUST med tre kvinner og tre menn. Nordic Voices er et blandet vokalensemble med seks sangere som arbeider med et mer klassisk/samtidsmusikalsk repertoar.

Bakgrunnskoring er vanlig i en rekke populærmusikksjangre, enten ved å forsterke solostemmen unisont eller tilføre flere stemmer. Når koringen er flerstemmig, er det gjerne 1–4 stemmer som gir en melodisk, harmonisk og/eller rytmisk støtte til solovokalisten. Koringen kan også bidra med motstemmer og være med på å skape dynamisk oppbygging av sangen.

En stor del av det klassiske repertoaret for kor er kirkemusikk, som messer og pasjoner, som fremføres med orkester eller orgel, der det vokale ofte veksler mellom solister og kor. I denne tradisjonen fremfører norske kor ofte messer av Franz Schubert (1797–1828) og Joseph Haydn (1732–1809). Mye brukt er rekviem-messene av blant andre Gabriel Fauré (1845–1924) og Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) samt pasjoner og kantater av Johann Sebastian Bach (1685–1750).

• Les mer om kirkemusikk

Det finnes også storstilte ikke-religiøse verk for kor og orkester som Klokkene av Sergej Rachmaninov (1873–1943) og Carmina Burana av Carl Orff (1895–1982). Av nyere norsk musikk med instrumentledsagelse er Visst skal våren komme av Sigvald Tveit (1945–2019) og Eyvind Skeie (født 1947) et svært mye brukt verk.

A cappella-sang, sang uten akkompagnement, setter koret i sentrum. Dette er en krevende form for korsang som stiller høye krav til sangere når det gjelder presisjon og intonasjon – evnen til å treffe tonene presist – fordi man ikke har instrumenter å lene seg til eller skjule seg bak. Norge har et stort mangfold av kor som synger a cappella.

• Les mer om musikk i barokken
• Les mer om musikk i klassisismen
• Les mer om musikk i romantikken

En svært sentral norsk komponist av kormusikk var Knut Nystedt (1915–2014). Hans musikk blir fremført over hele verden. Blant de mest kjente verkene han skrev for blandet kor, er Cry Out and Shout, De profundis, O crux og Immortal Bach. I generasjonen etter Nystedt har Trond Kverno (født 1945), Bjørn Kruse (født 1946) og Lasse Thoresen (født 1949) skrevet viktige korverk. Blant de nyere navnene er Ola Gjeilo (født 1978) og Kim André Arnesen (født 1980).