korallbleking

Korallbleking forårsakes av ulike stressfaktorer som korallen blir utsatt for, hvor økt havtemperatur er en av hovedårsakene. Når havtemperaturen øker, vil ikke lenger systemene som utfører fotosyntese i fureflagellatene fungere optimalt. Når solenergi fremdeles strømmer til, dannes det reaktive oksygenmolekyler istedenfor at energien blir omdannet til kjemisk energi som normalt. Disse reaktive molekylene skader både cellene til korallen og fureflagellatene. Som en forsvarsmekanisme støter korallen derfor ut fureflagellatene, og bleking oppstår.

Koraller består av kolonier av enkeltdyr kalt polypper. Hvis bare én polypp støter ut sine fureflagellater, defineres det ikke som en bleking, men om hele korall-kolonien gjør det samme, vil et blekingtilfelle kunne oppstå. Selve blekingen tar ikke nødvendigvis livet av korallen, men ettersom 80–90 prosent av korallens energi kommer ifra fureflagellatene, vil ikke korallen lenger kunne vokse og leve normalt uten dem. Om stressituasjonen vedvarer, vil sannsynligheten for sykdom øke, og korallene vil mest sannsynlig dø.

Det er foreløpig registrert seks store korallblekingstilfeller de siste 50 årene: 1984, 1998, 2010, 2015, 2016 og 2017, og de er blitt hyppigere i takt med økt havtemperatur som følge av globale klimaendringer. De mest kjente tilfellene var i 2016 og 2017 hvor ⅓ av korallene i verdens største korallrev (Great Barrier Reef i Australia) ble påvirket.

Flere ulike tiltak prøves ut for å forsøke å gjenopprette skadene etter korallblekingshendelser. Det som foreløpig har vist seg å være mest virksomt, er dyrking av koraller. Da dyrkes koraller enten i havet eller i tanker på land, før de plasseres ut i revet når de er store nok.

• korallrev
• dyreliv i havet