kredittkort

De fleste kredittkort er knyttet til en fastsatt kredittramme som angir det maksimale beløp kortbrukeren kan belaste kortet. Nedbetalingen av benyttet kreditt skjer enten ved at hele eller deler av kreditten betales ved forfall og/eller ved nedbetaling av gjelden med faste terminbeløp. Dersom hele utestående saldo for en periode må betales på én gang, kalles kortet for faktureringskort. Kjente selskaper som American Express, Diners Club tilbyr slike betalingskort.

Vanligvis belastes ikke rente i tiden mellom kjøp og første forfall, mens det belastes relativt høy rente på utestående beløp dersom kredittkortgjelden ikke betales ved forfall. Andre kostnader som kan påløpe ved bruk av kredittkort er årsavgift og gebyrer ved bruk av kortet og ved betaling av utestående beløp.

Mange tilbydere av kredittkort tilbyr tilleggsfordeler for å motivere kunde til økt bruk av kredittkort. Dette kan være reiseforsikring, bonuspoeng, kjøpsutbytte, tilgang til «lounge» på flyplasser og ulike typer rabatter. På grunn av at tilleggsfordelene kan gjøre det vanskelig å få en klart bilde av pris og vilkår for et kredittopptak, er markedsføring av tilleggsfordeler regulert. Det er ikke lov å gi tilleggsfordelene er mer fremtredende plass enn informasjon om kostnadene i markedsføring av kredittkort.

Bestemmelsene er regulert i Forskrift om markedsføring av kreditt.

De første kredittkort ble utstedt i Brooklyn, New York, i 1947, da Flatbush National Bank utstedte faktureringskort for lokale kunder. American Express fulgte etter i 1958. Fra og med 1987 utstedte American Express også kredittkort.

Tall fra gjeldsregisteret viser at den samlede ramme for kredittkort utstedt av norske finansforetak er 230,3 milliarder kroner (august 2022). Av denne var cirka 69 milliarder benyttet. 43,8 milliarder av den samlet kredittkortgjeld var rentebærende, mens omtrent 25,2 milliarder ikke var rentebærende.

• betalingskort
• forbrukslån
• kreditt

• Lovdata: Forskrift om markedsføring av kreditt
• nøkkeltall fra gjeldsregisteret