Kniv

Kniv av kromstål med graveringen CHROMED STEEL på knivbladet.

Kniv
Av .
Lisens: Public Domain

Kromstål er stål som er legert med krom, og som med unntak av de deoksiderende elementene mangan og silisium ikke er tilsatt andre elementer av vesentlig betydning.

Generelt øker korrosjons- og oksidasjonsmotstanden til stål med økende krominnhold, og denne virkningen øker dramatisk når krominnholdet overskrider 20 vektprosent. Krom øker også stålets styrke og sigemotstand. Høye krominnhold gir god varmebestandighet som betyr at stålene motstår korrosjon og har akseptable mekaniske egenskaper ved høye brukstemperaturer, opp til 1150 °C for stål med 23–27 vektprosent krom.

Typer kromstål

Kromstål kan være både høylegert og lavlegert.

Høylegert kromstål

Høylegerte rustfrie stål med over 10,5 vektprosent krom er de mest vanlige kromstålene. Av disse er det to typer, ferrittisk rustfrie stål med opp mot 30 vektprosent krom og mindre enn 0,2 vektprosent karbon, og martensittisk rustfrie stål med typisk 12–18 vektprosent krom og 0,1–0,2 vektprosent karbon. Begge disse stålkvalitetene er magnetiske (ferromagnetiske).

I de ferrittisk rustfrie stålene dannes ikke austenitt når stålene varmes opp til høy temperatur, og de kan derfor ikke herdes til martensitt. Men de kan til en viss grad deformasjonsherdes ved kaldvasing.

Ferrittiske stål med de aller laveste krominnholdene benyttes vanligvis bare innendørs og i bygningsdetaljer. De mer kromrike stålene brukes i forbrenningskamre, regeneratorer i forbrenningsovner, foringsrør og spjeld i skorsteiner, sotblåsere, deler i oljebrennere, i glass-støpeformer, pyntedetaljer til biler, billige oppvaskkummer og utslagsvasker, kjøleskap-paneler og i komponenter i oppvaskmaskiner, med mer.

De martensittiske rustfrie stålene brukes i herdet og anløpt tilstand i for eksempel skjæreverktøy, knivblad, sakser, håndverktøy, bolter, muttere, tannhjul, kirurgiske redskap, nåleventiler, pumper og ventiler, samt i deler i vaskemaskiner og elektriske motorer (for eksempel skruemaskiner). Det høye karboninnholdet gir stor herdbarhet.

Lavlegert kromstål

Kulelager

Kulelager (illustrasjonsfoto). Mange kulelager har kuler produsert av 1,5 prosent kromstål med 1 vektprosent karbon.

Kulelager
Av .

Lavlegerte kromstål er mer sjeldne, men et spesialstål som benyttes i kulelager og rullelager, kan nevnes. Dette stålet inneholder omtrent 1,5 vektprosent krom og 1 vektprosent karbon, og gjennom herding og anløping oppnår det en meget høy hardhet på grunn av sitt høye karboninnhold. Krom øker stålets herdbarhet og sikrer gjennomherding.

Stålet har høy slitasjemotstand og motstand mot rulleutmatting og benyttes blant annet i lager, spesielt i fly, og i andre sterkt påkjente komponenter som kryssledd i biler, i kuleskruer og i kniver. Stålet kan anvendes ved temperaturer opp til 120 °C.

Andre stål som inneholder krom

De aller fleste stål som inneholder krom, inneholder også vesentlige mengder av ett eller flere andre legeringselementer som har betydning for stålets egenskaper, for eksempel nikkel, molybden, vanadium eller wolfram. Slike stål kalles henholdsvis kromnikkel-, krommolybden-, kromvanadium- og kromwolframstål.

De fleste og mest kjente rustfrie stålene inneholder i tillegg til krom også nikkel som bedrer stålenes korrosjonsmotstand, styrke, duktilitet, sigemotstand og temperaturbestandighet. Slike rustfrie stål er kromnikkelstål, men i dagligtalen blir også disse stålene ofte kalt kromstål.

Det er ikke uvanlig at begrepene rustfritt stål, kromstål og kromnikkelstål ukritisk og nærmest synonymt blir brukt om hverandre.

Historikk

Som det første rustfrie stålet ble 13 prosent kromstål oppfunnet av britiske Harry Brearley i 1913. Brearly ønsket å framstille et stål som var motstandsdyktig mot erosjon i våpenløp.

1,5 prosent kromstål med 1 prosent karbon har vært brukt som lagermetall siden 1905, kanskje noe tidligere.

I populærkulturen ble begrepet kromstål (chrome steel) brukt i filmene om King Kong fra 1933 og 2005 som betegnelse på stålet i en kjetting som King Kong ved en anledning var bundet med. Tanken med å bruke begrepet kromstål var å gi publikum inntrykk av at denne kjettingen var sterkere enn hvis den hadde vært laget av et annet stål. Denne antakelsen er imidlertid feil fordi styrken til stål er først og fremst bestemt av karboninnholdet, ikke av krominnholdet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg