kryptering

Kryptering innebærer å omforme data slik at de ikke kan leses eller endres av noen som urettmessig får tilgang til dem. Dette gjøres vanligvis ved bruk av en kjent krypteringsalgoritme og en hemmelig krypteringsnøkkel.

Krypterte data vil sikre både konfidensialitet og integritet for informasjonen. Kryptering kan også sikre autentisering av avsender, i de tilfellene der man med sikkerhet kan si at kun avsender og mottaker kjenner krypteringsnøkkelen. Kryptering forbindes ofte med overføring av data over usikre kanaler, slik som e-post, men er vel så aktuell for lagring av data med tanke på datainnbrudd.

Kryptering er en svært viktig sikkerhetsmekanisme, og en sentral del av datasikkerhet, informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. Et viktig moment er at kryptering i de aller fleste tilfeller vil kunne kompromitteres av kryptoanalyse eller brute-force-metoder. Det er kun et spørsmål om tid. Både tiden det tar for å utføre prosessene med dagens ressurser, og den teknologiske utviklingen på maskiners ytelse i løpet av de neste årene. Hvor god krypteringen er påvirkes blant annet av krypteringsalgoritmen, krypteringsnøkkel, informasjonen som krypteres og antall ganger samme krypteringsnøkkel gjenbrukes.

For å gjøre kryptert data lesbar vil man utføre en dekryptering. Avhengig av krypteringsalgoritmen som er i bruk, vil dekrypteringen benytte samme eller en separat krypteringsnøkkel. Dette omtales som henholdsvis symmetrisk eller asymmetrisk kryptering.