Løvetann.
Frukten til løvetannen spres effektivt med vinden.
Løvetannblad. Navnet kommer av tennene på bladene som ligner tennene til rovdyr.
Løvetann er en planteslekt i kurvplantefamilien. Løvetannslekten er stor, med 370 kjente arter i Norge. Artsgruppen ugress-løvetann opptrer som ugress i eng og beite og er vanskelig å utrydde. Artsgruppen fjell-løvetann er vanlige planter i fjellet i Norge. Løvetann er en vanlig vårblomst.
Plantene har lang, grov rot, blad i rosett ved grunnen og enslige, gule blomsterkurver i toppen av hule, bladløse stengler. Frukten er brun eller rødgul, og forsynt med en langstilket fnokk og kan føres langt av sted med vinden. Hele planten er fylt av en besk, hvit melkesaft. Løvetannartene vokser mest på dyrket mark, i eng og hager, ved veier og på avfallsplasser, mange av dem også i utmark, i skogen, og helt opp på høyfjellet.
Løvetann opptrer som ugress i eng og beite, dessuten i hager og parker, spesielt i plener. Planten er vanskelig å utrydde, da fruktene spres effektivt med vinden, og røttene er seiglivet – selv den minste bit av en rot kan gi opphav til en ny plante. På den annen side er løvetannplantene både mineral- og proteinrike, og husdyrene eter dem gjerne. Av den grunn kan det godt være litt løvetann på dyrket mark, særlig i beitet. Løvetannplantene tar imidlertid stor plass, og blir de for tallrike, går avlingsmengden ned. Løvetann kan motarbeides ved slått og klipping for å hindre frøspredning, eller den kan bekjempes selektivt i eng og beite med kjemiske ugressmidler. Oppløying av gressmarka og bruk av den til åker med tradisjonell jordbearbeiding noen år er også en sikker bekjempingsmåte. Redusert jordbearbeiding virker derimot stimulerende på løvetannbestanden.
Løvetann er utbredt over store deler av Jorden og finnes mest på den nordlige halvkule. Det er sannsynlig at det viktigste spredningssentrumet ligger i Skandinavia, for her er artsmangfoldet størst.
I eldre tid ble det bare regnet med en enkelt art, oftest kalt Taraxacum officinale. Rundt år 1900 ble det oppdaget at løvetann setter frukt uten forutgående befruktning (apomixis). Etter det har mange nordiske botanikere arbeidet med løvetannsystematikken. Det er blitt utskilt mange hundre arter, over 500 i Nord-Europa. I Norge regner man med at det finnes cirka 370 arter fordelt på 14 seksjoner, mange av disse er ikke kjent utenfor Norges grenser.
De fleste artene som opptrer som ugress hører til seksjonen ugressløvetanner, Ruderalia. Fjell-løvetann, som er vanlig i fjellet i Norge, hører til seksjonen fjell-løvetanner, Taraxacum.
Flere av artene er plantegeografisk sett svært interessante. Særlig gjelder dette dovreløvetann, som vokser på snøleier i Lom og Oppdal. Mange botanikere antar at denne har overlevd den siste istiden på kystfjellene sør for Trondheimsfjorden. På Svalbard og Grønland går den hvitblomstrede arktisløvetannen, Taraxacum arcticum, og noen andre arter nesten så langt nord som det i det hele finnes blomsterplanter. Én art, gummiløvetann, Taraxacum kok-saghyz produserer kautsjuk som er et råstoff i gummiproduksjon.
Unge, ennå ikke grønne blad kan brukes som salat, knopper kan ristes som snacks og røttene har vært brukt som kaffeerstatning. Blomstene kan brukes til vinlegging.
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
skrev John Magne Grindeland
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.