latinskoler

Kirkeordinansen av 1537 omdannet også latinskolen fra en ren kirkelig institusjon til en kombinert kirke- og statsinstitusjon. Kirkeordinansen og Martin Luthers toregimentslære ga latinskolen et todelt formål. Latinskolene var på den ene siden samtidens presteutdanningsinstitusjon, og de spilte derfor en nøkkelrolle i overgangen fra den katolske til den protestantiske tro. På den andre siden skulle elevene også undervises i det som skulle til for å utdannes for verdslige oppgaver. Man kan derfor si at latinskolens formål var å gi elevene en kristen oppdragelse, og å gjøre dem til gode samfunnsborgere.

I henhold til den lutherske toregimentslæren var den lutherske fyrsten (altså kongen) øverste myndighet for verdslige anliggender, og han tjente derfor som latinskolens øverste vokter og organisator. Tilsynet med latinskolen var lagt til biskopen og lensherren sammen, og det var begges oppgave å sørge for tilstrekkelig lønn i form av prebender til lærerne. Den spesifikt kirkelige myndigheten gikk ut på at biskopen skulle ansette skolemester eller rektor, og innrapportere behovene ved den enkelte skolen. Sognepresten skulle deretter godkjenne hjelpelærerne som skolemesteren ansatte.

Latinskolen hadde tre hovedfag: latin, trosopplæring og musikk/sang. De to siste var tydelig preget av Luthers lære. Språklæringen var konsentrert om latin, og opplæring i andre språk, som morsmål, gresk og hebraisk var i tiårene etter reformasjonen forbudt. Katedralskolene i Danmark-Norge kan derfor sammenlignes med den samtidige, såkalte lärdomsskolan i Sverige.

Fra 1607 ble språkbestemmelsen justert, og det ble nå slått fast at danske læremidler, som ABC-bok, katekisme og dansk-latinske ordbøker, skulle brukes i de lavere klassene. Hensikten med dette var å lette undervisningen i latin. Tekstene som ble brukt, skulle formidle klassisk-humanistisk dannelse, og blant bøkene som ble brukt, var Philip Melanchthons grammatikk og retorikk, og Martin Luthers lille katekisme. Det var imidlertid vanskelig for elevene å skaffe bøkene til skolen, ikke minst på grunn av høye priser. I 1570 skal for eksempel prisen for en salmebok ha tilsvart verdien av ei halv ku.

Undervisningsmetodene dreiet seg imidlertid i hovedsak om pugging av gloser, utenatlæring, avskrift og sang, og det var derfor ikke av stor betydning om elevene hadde tilgang på læremidler eller ikke. I metodisk forstand fortsatte man den undervisningen som man hadde drevet med i tiden før reformasjonen.

I middelalderen hadde klosterskolene og domskolene vært samlokalisert med kirken som et frittstående bygg på kirkeområdet. Dette fortsatte etter reformasjonen. Skolestua bestod av ett rom der elevene satt i grupper rundt i rommet. Mange av skolestuene var i dårlig forfatning i tiårene etter reformasjonen, men de fysiske lokalitetene ble bedre mot slutten av 1500-tallet.

Elevene som gikk på latinskolen var vanligvis gutter fra sjuårs-alderen til sent i tenårene, men det varierte hvor lenge elevene gikk i hver klasse. Det eneste komplette elevregisteret man har i Norge for 1500-tallet viser at det var 24 navngitte elever ved latinskolen i Hamar, og at 11 av disse var «fattige». Undervisningen var gratis, men husvære, mat, klær og eventuelle bøker måtte betales. Dersom elevtallet ved latinskolen i Hamar var representativt for de andre latinskolene i landet, kan det totale antallet elever ved latinskoler her til lands ha vært i overkant av 300. Befolkningen i Norge på denne tiden talte omtrent 400 000 personer.

Skolereformen av 1775 medførte store endringer i ved latinskolene. Reformen innførte blant annet undervisning i morsmål og realfag, og den bestemte at det skulle innføres skolebiblioteker. Det ble også fastslått at formålet med undervisningen var at elevene skulle gjøre sitt beste, og at straff i så stor grad som mulig burde unngås. Dette var i overensstemmelse med opplysningstidens pedagogiske idealer.

Skolereformene av 1869 og 1896 erstattet latinskolene med moderne middelskole og gymnas, som var bygget på idealet om encyklopedisk utdannelse.

• katedralskole
• norsk utdanningshistorie

• Appel, Charlotte og Morten Fink-Jensen, Da læreren holdt skole. Tiden før 1780. Dansk Skolehistorie bind 1 (Aarhus: Aarhus Universitetsforlag, 2013).
• Baune, Tove Aarsnes, Den skal tidlig krøkes…Skolen i historisk perspektiv. (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 1995).
• Jensen, Kristian, Latinskolens dannelse. Latinundervisningens indhold og formål fra reformationen til enevældet. (København: Museum Tuscalanums forlag, 1982).
• Sødal, Helje Kringlebotn, «Skolen som reformasjonsprosjekt i Norge på 1500-tallet», i Teologisk Tidsskrift, Vol. 8, nr. 3 (2019), 156-171.
• Aas, Einar, Oslo Katedralskoles historie 1153-1800. Skolens og tiden. (Oslo: Stiftelsen Oslo Katedralskole, 2016)