leppeblomstfamilien

De fleste artene i familien er urter eller busker, men det forekommer også trær. Stengelen er ofte firkanta og bladene sitter motsatte oppover stengelen. Begeret er femtallig. Det samme er krona, som har todelt overleppe og tredelt underleppe. Det er to lange og to korte pollenbærere, en pollenvei som er dannet av to fruktblad, og en griffel med todelt arr. Artene er i de fleste tilfeller pollinert av insekter. Spaltefrukten er dannet av fire smånøtter og begeret sitter på til frukta er moden.

Artene har en rekke fellestrekk som regnes om evolusjonært avleda: sammenvokste blomsterblader, ensymmetrisk krone og sammenvoksninger i fruktbladene.

Samla finnes artene i familien over hele jorda, hvorav mange finnes i middelhavslandene. I Norge finnes det cirka 28 viltvoksende arter og omtrent like mange arter som finnes av og til som forvilla fra hager og annet.

Leppeblomstfamilien hører til de tofrøbladete plantene. Det er den største familien i leppeblomstordenen (Lamiales) hvor også andre viktige familier i norsk flora finnes, slik som maskeblomstfamilien, brunrotfamilien, snylterotfamilien. Den nærmest beslekta familien antas nå å være blant en gruppe som inneholder snylterotfamilien og ikke som tidligere antatt, jernurtfamilien.

Leppeblomstfamilien er en av de mest artsrike plantefamiliene. Med 6 800 arter plasserer den seg som nummer seks blant blomsterplantene når det gjelder antall arter. Artene fordeles på om lag 240 slekter. De 28 artene som regnes som opprinnelige i Norge fordeler seg på 15 slekter.

Den absolutt mest artsrike slekta i leppeblomstfamilien er salvieslekta med over 900 arter. Med henholdsvis om lag 450 og 360 arter kommer så svinerotslekta og skjoldbærerslekta på ranglista. Andre slekter med mer enn 200 arter er: prestetreslekta, kattemynteslekta, spragleslekta, firtannslekta og timianslekta.

• tofrøbladete planter