Luftpostfrimerke – motiv fly over silhuett av Akershus festning. Flere utgivelser mellom utgitt 1927 og 1942. Til høyre: flymaskinen Start avbildet på frimerke utgitt i 1962 til markering av 50-årsdagen for den første norske flygning.
Luftpost har vært betegnelse på postsendinger som skulle sendes med fly og som postverkene krevde luftposttillegg for i tillegg til vanlig porto.
Internasjonalt skulle luftpostsendinger være tydelig merket Luftpost, Par avion, Air Mail, By Air eller lignende. I Norge kom imidlertid tidlig bestemmelser om at all brevpost skulle sendes fram med fly uten luftposttillegg dersom posten kom raskere fram. For pakker og andre postsendinger har det vært luftposttillegg fram til nyere tid.
Den første offisielle luftposttransport over landegrenser fant sted 12. oktober 1870, da en ballong fraktet 127 kilogram post fra Paris til Beclers i Belgia. I USA ble det åpnet en luftpostrute med fly fra New York til Washington i 1918.
I Norge startet luftposteventyret med to ruter i 1920, og i denne prøveperioden ble det ikke krevd luftposttillegg. I 1927 kom første utenlandsrute – fra Oslo via Gøteborg til København. Trafikken var liten og ikke lønnsom, men det var sterk tro på at luftpost ville overta stadig større andel av brevmengden. Med post om bord igangsatte Det Norske Luftfartsselskap flyruter over hele Norge utover på 1930-tallet.
Krigsutbruddet og okkupasjonstiden bremset utviklingen. Et nordisk samarbeid innledet i 1946, ble starten på SAS (Scandinavian Airlines System), og ga Norge brevpostforbindelser til omverdenen, og på 1950-tallet kom et gjennombrudd for fly som transportmiddel også innenlands, ikke minst for framsending av post og aviser.
Svalbard fikk en særstilling i luftpostens historie. Her var ikke luftposttillegget det sentrale. Derimot mer praktiske ordninger før øygruppa fikk egen flyplass i 1974. Første postflygning ble gjennomført i april 1949 og post sluppet ned i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Sveagruva. Luftforsvarets Catalinafly ble benyttet frem til 1961, da Catalinaflyene ble byttet ut med Grumman Albatross. Postruta ble kombinert med rekognoseringsturer over havområdet nord for Norge. På disse flyvingene til Svalbard ble det også ofte droppet post på Bjørnøya og Hopen, der det var metrologiske stasjoner.
Flydropp av post var løsningen på 1950-tallet, når værforholdene tillot det – og i den lyse årstiden, men bare for post til Svalbard, og offisielt bare brevpost. Postkontorene opplyste at særpakker med skjørt innhold ble sendt med båt, og at andre pakker måtte tåle et fall på 50 meter! Fram til 1975 ble fangstskuter benyttet leilighetsvis til befordring av pakker og annen post, og mange år ble det chartret egen båt til juleposten slik at julepakkene kunne ankomme «hel og uskadd».
Fra 1959 ble det brøytet en isflyplass i Adventdalen, og dette året landet en DC 4 fra Braathens SAFE. I 1965 chartret Postverket eget fly for posttransporten, og i desember kunne det første «juleflyet» dra nordover etter at vanskelighetene med mørketidsflyvning var overvunnet. Trass i at Braathens SAFE høstet erfaring gjennom sin pionerinnsats, var det SAS som fikk konsesjon da Svalbard lufthavn ble offisielt åpnet i september 1975.
Innenlands luftpost startet som forsøksvirksomhet i 1920 med to ruter, men det var først fra midten av 1930-tallet at det ble satset for fullt:
Her kom flere ruter til kontinentet med postutveksling i Gøteborg eller København:
| År | Brevpost | Totalt | Kostnader |
|---|---|---|---|
| 1936 | 56,4 tonn | ||
| 1946 | 98,4 tonn | 245 000 kr | |
| 1956 | 446 tonn | 819 tonn | 1 589 000 kr |
| 1966 | 1180 tonn | 2423 tonn | 5 711 000 kr |
| 1976 | 4467 tonn | 9685 tonn | 22 247 000 kr |
Total flylengde innenlands: 1946: 2063 km, 1976: 19 400 km.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.