luksusvarer

Luksusvarer er produkter eller tjenester som dekker behov ut over det som anses som rimelig og nødvendig.

I samfunnsøkonomisk teori defineres luksusvarer som de varene som en konsument velger å bruke en større andel av budsjettet på når hen får økt inntekt.

I dagligtalen er definisjonen av luksusvarer flytende. Da Europa begynte å importere kaffe, var det en luksusvare, fordi den var svært dyr og kun tilgjengelig for overklassen. I dag oppfattes kaffe som et basisbehov. Da de første mobiltelefonene kom, ble de sett på som ren luksus, men etter en tid ble mobiltelefoner omdefinert til nødvendighetsartikkel i Norge.

Innenfor mange varegrupper finnes både rimeligere varianter og luksusvarianter som signaliserer at eieren har god råd. Kjente luksusmerker finnes blant annet for vesker (for eksempel Louis Vuitton), klokker og biler. Andre eksempler kan være sveitserbroderi og ferieturer. Mat er et eksempel på en varekategori som både er et nødvendighetsgode, men der det også finnes luksusgoder. Dyre oster, champagne, kaviar, marsipan og trøffel er eksempler på matvarer som regnes som luksusvarer.

Den flytende definisjonen av luksusvarer er ikke bare historisk. For en lavinntektsfamilie er det å bo på hotell luksus, som man ikke har råd til eller ikke vil prioritere. Det finnes mange alternativer til å betale for et hotellrom: Sove i telt, bo på ungdomsherberge, overnatte hos venner og familie, byttelåne hus/leilighet med andre som skal på ferie, eventuelt bli hjemme. En høyinntektsfamilie kan oppfatte et vanlig hotellrom som noe ordinært, og velge å betale for et opphold på luksushotell som har større rom, finere interiør, større utvalg til frokost, dyrere drikkevarer og flere tilleggstjenester.

Noen typer luksusvarer holder seg godt i pris og omsettes for høye priser i bruktmarkedet, ofte under betegnelsen «vintage» eller «pre-loved».