I systemer som har mange komponenter, vil disse komponentene ofte vekselvirke med hverandre. Et konkret eksempel på dette er elektroner som beveger seg i et materiale. Egenskapene til materialet, slik som dets magnetiske eller elektriske egenskaper, bestemmes i stor grad av hvordan elektronene vekselvirker med hverandre.
Beskrivelsen av hvordan alle elektronene vekselvirker med hverandre er et svært komplisert og kan ikke løses på en eksakt måte. For å likevel kunne beskrive slike systemer, kan man gjøre en approksimasjon. I midlere felt-teori erstatter man vekselvirkningen som hver partikkel har med sine omgivelser med en midlere vekselvirkning. Denne er ment å modellere effekten omgivelsene har på partikkelen på en forenklet måte.
Midlere felt-teori reduserer et mange-partikkel-problem til et effektivt én-partikkel-problem. Verdien til den midlere vekselvirkningen må bestemmes på en selvkonsistent måte. Det betyr at man ikke kan sette denne vekselvirkningen til å være hva som helst. I stedet må verdien til den effektive vekselvirkningen være slik at den er konsistent med måten man har approksimert omgivelsene til partikkelen på. Selv med denne betingelsen vil beregningstiden for å løse et midlere felt-problem være mye lavere enn dersom man skulle prøvd å beskrive alle de faktiske vekselvirkningene mellom de ulike partiklene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.