En midthavsrygg er en lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1–3 km over den omgivende havbunnen, for eksempel i Atlanterhavet, Det indiske hav eller det sydlige Stillehav. Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekke seg gjennom hele lengden av verdenshavene. Noen steder bryter de havflaten som vulkanøyer. Midthavsrygger blir også kalt spredningsrygger, siden de ikke nødvendigvis befinner seg i midten av et hav.
I Atlanterhavet ligger midthavsryggen (Atlanterhavsryggen) midtveis mellom landområdene på begge sider, og avspeiler nøyaktig konturene av kystene. Andre steder har havryggene en mer uregelmessig plassering i forhold til landområdene. Langs midten av ryggene er det en sentral kløft eller riftdal hvor det er vulkansk virksomhet og hyppige jordskjelv.
Berggrunnen under verdenshavene er ung sammenlignet med landområdenes. Teorien om havbunnspredning forklarer dette ved at verdenshavene utvider seg idet det veller opp basaltisk lava langs den sentrale riften i midthavsryggene. De nydannede vulkanske massene avkjøles, glir ut til siden og synker etter hvert som nytt materiale kommer opp fra dypet. Dette er også årsaken til at ryggene stikker opp som undersjøiske rygger eller "fjellkjeder". Den nye skorpen er varm, og varm skorpe har mindre tetthet enn kald skorpe. Derfor flyter den nye skorpen langs midthavsryggen høyt på den underliggende mantelen. Bort fra ryggen avkjøles skorpen, blir tyngre og synker ned.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.