nattlysende skyer

Nattlysende skyer dannes nær mesopausen i omtrent 80 km høyde, det vil si langt høyere enn alle andre skyer, også perlemorskyene. På grunn av ekstremt lave temperaturer i denne delen av atmosfæren (–120 grader celsius) dannes det lett ispartikler på støv (aerosoler) som måtte befinne seg der.

Isen stammer antagelig fra vanndamp som igjen er dannet av uslipp av gassen metan fra Jorden. Man er ennå ikke helt sikre på hva slags partikler som gir opphav til disse aerosolene. Det kan både være partikler fra verdensrommet og fra Jorden. Mangel på tidligere observasjoner kan tyde på at vulkanutbrudd eller forurensningen etter den industrielle revolusjonen er opphav til støvpartiklene.

I Norge kan nattlysende skyer observeres om sommeren etter hvert som nettene blir mørkere, fra siste halvdel av juli i Sør-Norge. De lyses opp nedenfra, og sola må være mellom 6 og 16 grader under horisonten. Da er himmelen mørk nok til at skyene kan sees, samtidig som skyene fortsatt får sollys.

Første kjente observasjon av nattlysende skyer ble gjort i 1885, et par år etter det kraftigste vulkanutbrudd i nyere tid, Krakatauvulkanen i Indonesia i 1883.

Metaninnholdet i atmosfæren har økt mye de siste 150 årene, og kommer hovedsakelig fra forråtnelsesprosesser i sumper og myrer og fra store jordbruksområder. Metan er en drivhusgass som er 4,5 ganger mer effektiv enn CO ₂.

Det forskes på om det er en sammenheng mellom økt drivhuseffekt og dannelsen av NLC-skyer. Blant annet har forskere fra land i nordområdene foretatt systematiske radarmålinger av himmelfenomenet siden 1987. Raketter blir også benyttet for å nå opp til dette atmosfærelaget med måleinstrumenter. På fjellet ved Andenes i Vesterålen ligger det et praktfullt observatorium (ALOMAR) med et internasjonalt forskningsmiljø og med blant annet Lidar-instrumenter som måler gjennom mesopausen.

• Iriserende skyer

• ALOMAR Observatory Andøya
• Beskrivelse av nattlysende skyer i Den meteorologiske verdensorganisasjon sitt skyatlas