nyhetsartikkel

Nyhetsartikkel er en journalistisk tekst skrevet i en saklig og faktabasert form som informerer leseren om en reell, aktuell hendelse eller situasjon som oppstår, er under utvikling eller har funnet sted.

Nyhetsartikkelen har ofte en nøktern, refererende stil og gir ikke rom for journalistens egne refleksjoner eller betraktninger, i motsetning til nyhetsreportasjen. Nyhetsartikkelen finner man i aviser og tidsskrifter, på papir og på nett, og den vil som oftest være basert på de etablerte nyhetskriteriene.

Formål

Nyhetsartikkelen har som formål å gi leserne oppdateringer om hva som skjer på et bestemt felt eller samfunnsområde og kan være knyttet til felt som politikk, økonomi, kultur, vitenskap, kultur, sport eller kriminalitet – lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Nyhetsformidlingen er selve kjernen i det journalistiske oppdraget, og en god nyhetsartikkel formidler faktabasert informasjon på en balansert og presis måte.

Form

Nyhetsartikkelen følger ofte en struktur der det viktigste kommer først. Den starter med en overskrift som gir en pekepinn på hva saken handler om, etterfulgt av en ingress som utdyper tematikken og gjerne sier noe mer om hvem artikkelen handler om, hvor saken skjer og om hva som står på spill. Deretter følger hovedinnholdet i artikkelen, ofte kalt brødteksten, der detaljer, bakgrunnsinformasjon og eventuelle sitater fra kilder presenteres.

En grundig nyhetsartikkel vil belyse en sak inngående og fra flere sider, ofte ved å knytte inn utsagn fra flere kilder. Artikkelen avsluttes ofte med en oppsummering eller en refleksjon om sakens betydning og mulige videre utvikling. En slik struktur gjør at leserne raskt får overblikk over det som har skjedd, samtidig som de får mulighet til å forstå både konteksten og reaksjonene rundt hendelsen.

Kilder og kildearbeid

I arbeidet med en nyhetsartikkel kan pålitelige og relevante kilder bidra til å sikre at informasjonen er korrekt og balansert. I tillegg kan kildene gi nyttig informasjon og bidra med eksempler.

Kildene deles gjerne inn i grupper som for eksempel kan være eksperter, øyenvitner, berørte (konsekvenskilder), politikere og myndigheter, og interessegrupper.

Eksperter

Eksperter er fagpersoner eller spesialister innen relevante felt. Hvis en nyhetsartikkel handler om helse kan leger, sykepleiere, professorer, forskere eller spesialister innen medisin være relevante ekspertkilder. Ekspertene bør ha relevant utdanning og erfaring innen sitt område for at informasjonen de gir skal anses som pålitelig.

Øyenvitner

Øyenvitner er personer som har vært til stede ved hendelser som for eksempel ulykker, demonstrasjoner og naturkatastrofer. De kan bidra med førstehånds informasjon og egne perspektiver.

Konsekvenskilder

Konsekvenskilder er ofte vanlige mennesker som blir berørt av det nyheten handler om. De kan gi informasjon om, eller forklare mulige eller faktiske konsekvenser av en hendelse, beslutning eller situasjon. Denne typen kilder kan være nyttige for å belyse hva som skjer som følge av en spesifikk handling eller utvikling, og kan gi både kortsiktige og langsiktige perspektiver på hvordan en hendelse påvirker individer, grupper, samfunn eller miljø.

Politikere og myndigheter

Politikere, myndigheter og offentlige instanser kan enten direkte eller gjennom rapporter eller pressemeldinger være relevante kilder for nyheter om politikk, lovgivning eller offentlig forvaltning.

Interessegrupper

Interessegrupper omfatter både NGOer, foreninger og organisasjoner som jobber med spesifikke saker som for eksempel miljøvern, menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter. Disse kan gi verdifulle perspektiver på hendelser som berører deres interesser, og bransjeorganisasjoner som representerer spesifikke næringer som kan informere om eller kommentere hendelser som påvirker deres sektor.

Kildekritikk

I arbeidet med og vurderingen av nyhetsartikler står kildekritikk sentralt. Ved å bruke pålitelige og relevante kilder, kan en nyhetsartikkel bli informativ, presis og balansert. Nyhetsartikkelens kilder bør vurderes nøye for å sikre at de er pålitelige, relevante og har nødvendig kompetanse. Det er også viktig å sjekke flere kilder for å unngå feilinformasjon.

Grundige nyhetsartikler vil etterstrebe et mangfold av kilder med forskjellig bakgrunn og perspektiver for å gi en balansert fremstilling av saken og unngå skjevhet i dekningen. Det kan for eksempel være å ha en jevn fordeling av kvinner og menn som intervjuobjekter. Forskning viser at det fremdeles er stor overvekt av mannlige ekspertkilder i norske nyhetsmedier.

Digital kildekritikk

I en tid der kunstig intelligens (KI) preger journalistikken i stadig større grad, og gjør det lettere å lage og spre falsk informasjon raskt, blir digital kildekritikk viktig i arbeidet med nyhetsartikler. KI kan raskt generere tekst, bilder og videoer som ser autentiske ut, men som kan være manipulerte eller usanne. Uten kritisk vurdering kan journalister og andre bli lurt til å stole på feilaktige eller villedende kilder, noe som kan påvirke både individers beslutningstaking og samfunnet som helhet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Journalistiske begreper

Kristin Skare Orgeret
OsloMet – storbyuniversitetet