observasjon – psykologi – Store norske leksikon

Observasjon, forskningsmetode som kjennetegnes ved at forskeren observerer atferd for å samle data relatert til en problemstilling.

Faktaboks

Uttale: observasjon
Etymologi: til observere

Observasjon kan gjennomføres direkte, som når forskeren direkte registrerer valg, handling eller reaksjon en person gjør i en situasjon. Ofte kan slik observasjon ledsages av foto, video- eller lydopptak, slik at materialet kan studeres og tolkes mer inngående på et senere tidspunkt. Mange former for observasjon krever spesiell apparater.

Observasjon foregår ofte uten at forskeren griper inn i situasjonen. Det kalles gjerne passiv observasjon. Observasjon inngår også i eksperimenter, der forskeren griper inn i situasjonen, tilrettelegger og varierer betingelsene, for så å observere hvilke effekter dette har.

Naturalistisk observasjon

Naturalistisk observasjon kjennetegnes ved at forskeren observerer individers eller gruppers atferd slik denne naturlig forekommer. Et klassisk eksempel her er Jane Goodalls studier av apers sosiale rangorden i deres naturlige miljø.

Systematisk observasjon

Systematisk observasjon innebærer at forskeren registrerer forekomst av utvalgte atferdsformer. I studier av barns lek kan forskeren for eksempel være interessert i å registrere forekomster av «lek i en gruppe», «lek med et annet barn» og «lek alene». Her telles antall forekomster av hver type observert atferd ut fra forhåndsbestemte kategorier.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Psykologisk metode

Frode Svartdal

Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet