I England, som i store deler av middelalderen hadde fransk som hoff- og administrasjonsspråk, ble det opprettet ett riksdekkende parlament i løpet av 1200-tallet, som et forsøk på å regulere konfliktene mellom kongen og adelen. I 1295 vedtok det som ettertiden har kalt Model Parliament en rekke regler som i flere århundrer etterpå dannet grunnlaget for det engelske parlamentets arbeidsform. Gradvis klarte parlamentet å styrke sin stilling, det ble en nasjonalforsamling, og kongens makt ble tilsvarende redusert. Parlamentets stilling ble ytterligere styrket gjennom borgerkrigen fra 1642 til 1648 og den engelske revolusjon i 1689.
Også i Skottland fantes det i middelalderen et parlament, som ble slått sammen med det engelske da unionen mellom de to landene ble stadfestet og Storbritannia ble etablert i 1707.
Nærmere vår egen tid har de fleste land en eller annen form for lovgivende forsamling, og i mange land heter også denne lovgivende forsamlingen parlament. Dette gjelder spesielt, men ikke bare, i land med fortid som britiske kolonier og besittelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.