partere

Parterne erobret etter hvert størstedelen av det nåværende Iran og Afghanistan og trengte inn i det nordvestlige India. Under kong Mithradates 1 (171–138 fvt.) ble størstdelen av Mesopotamia lagt under parterne og hovedstaden flyttet fra Nisa, i det nåværende Turkmenistan, til Ktesifon, nær Bagdad.

Parterne førte århundrelange kriger mot grekere og romere. Romerne ønsket å legge det tidligere Selevkideriket under seg, og forsøkte å flytte grensene for sin egen innflytelse østover. Sammenstøtene med parterne begynte allerede under den romerske generalen (Sulla 138–78 fvt.) Mest kjent er slaget ved Carrhae (Harran) i 53 fvt., der romerne led et stort nederlag og mistet 25 000 soldater, mens ti tusen ble tatt til fange. I 36 fvt. tapte også den romerske feltherren Marcus Antonius (83–30 fvt.) et slag mot partene. Under keiser Augustus (63 fvt.–14 evt.) ble det inngått en avtale der begge rikene anerkjente Eufrat som grense, men krigene fortsatte likevel under keisere Nero (37–68 evt.), Trajan (43–117 evt.), Markus Aurelius (121–180) og Caracalla (186–217).

Føydalisering, borgerkriger og svak sentralmakt førte til gradvis oppløsning av Parterriket. I 220 evt. erobret Ardasjir 1 makten og grunnla det sasanidiske riket.

Den herskende klasse var et skytisk (nordøst-iransk) nomadefolk, men disse gikk snart opp i den fastboende befolkningen og antok deres nordvest-iranske («mediske») språk. I Mesopotamia kom parterne under innflytelse fra hellenismen, noe både kunst og ikke minst mynter bærer preg av.

Parterne drev handel med fjerne land, og det ble åpnet en handelsrute helt til Kina (Silkeveien). Parterne praktiserte, som herskerne i det tidligere Perserriket (akamenidene), en form for zoroastrisme, men heller ikke fra denne tiden finnes det pålitelig informasjon om ritualer, trosforestillinger og muntlig overleverte tekster.

• partisk språk
• selevkidene
• Romerriket
• zoroastrisme