Pi-meson (π-meson) er en type elementærpartikkel. Det kalles også pion. Massen til et pi-meson ca. 270 ganger massen til et elektron, det vil si ca. 140 MeV/c 2 .
Pi-mesonet er det letteste av mesonene. Det eksisterer i tre ladningstilstander:
I elementærpartikkelfysikk beskrives pi-mesonet som satt sammen av en lett (u- eller d-) kvark og en lett antikvark.
Pi-mesonet er ustabilt. Den nøytrale partikkelen har ei midlere levetid på 1,8 · 10−16 sekund og desintegrerer (henfaller, går sund) i to gammakvanter. Elektrisk ladde pi-mesoner har et midlere levetid på 2,5 · 10−8 s og desintegrerer vanligvis i et myon og et nøytrino. Det negative pi-mesonet vil etter nedbremsing i et stoff kunne tiltrekkes av atomkjernene og lett fanges inn og få kjerner til å spaltes.
For energier opp til et par hundre MeV kan det være nyttig å betrakte pi-mesonet som bærer av vekselvirkningsfeltet mellom nukleonene i atomkjernene, analogt til at fotonet (γ-kvantet) er bærer av elektromagnetisk vekselvirkning.
Pi-mesonet kan produseres ved støt mellom to nukleoner med tilstrekkelig energi. Det dannes også ved desintegrasjon av tyngre mesoner og hyperoner og ved annihilasjon av proton og antiproton.
Pi-mesonets eksistens ble postulert av Hideki Yukawa i 1934. Det ble først påvist av Cecil F. Powell i 1947.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.