plan- og bygningsloven

Ifølge formålsparagrafen (§ 1) er lovens overordnede målsetting å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Bestemmelsene om byggesaksbehandlingen skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, og at det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.

Plan- og bygningsloven er bygget opp i fem deler. Første del: Fellesbestemmelser, definisjoner med videre. Andre del: Plandel med regler om statlig, regional og kommunal planlegging. Tredje del: Gjennomføringsdelen med regler om ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, refusjonsregler og dispensasjon. Fjerde del: Byggesaksdelen med regler for søknader, ansvar, tilsyn og tekniske spesifikasjoner til byggeprosessen. Femte del: Håndhevings- og gebyrregler.

Både loven og forskriftene bygger på en forutsetning om at reguleringsplaner og andre områdedisponeringer – med tilhørende konsekvensutredninger – skal være tilstrekkelig saksbehandlet, konsekvensutredet og vedtatt før bygge- eller anleggstiltak av noen betydning kan bli gjennomført.

Planene på høyere nivå er som hovedregel veiledende ved planlegging på lavere nivå. Men sentrale bestemmelser er også direkte bindende for grunneieren og den som har begrensede rettigheter over grunnen (for eksempel en festerett eller en servitutt).

Reguleringsplanen, vedtatt av kommunen, har i utgangspunktet ikke betydning for eksisterende bruk, men er bindende for fremtidig utnyttelse av eiendommen. For eksempel: På et område regulert til boliger kan det ikke reises forretningsbygg. Er området regulert som landbruks- eller naturområde, kan det heller ikke bygges boliger eller fritidshus der. Det er ingen plikt for grunneieren til å gjennomføre planen (som for eksempel kan være å bygge boliger på området som er regulert for den slags bebyggelse), men den vedtatte planen gir grunnlag for å ekspropriere grunnen slik at planen kan gjennomføres.

Reguleringsplanen kan ha særlige regler som begrenser bygging med videre i 100-metersbeltet langs vassdrag; slike begrensninger kan følge også av kommuneplanens arealdel – og for 100-metersbeltet langs sjøen har loven viktige generelle begrensninger. Rådighetsbegrensninger av denne art gir bare unntaksvis grunneier (eller andre med særlige rettigheter i grunnen) rett til erstatning. At landbrukseiendommen ikke kan utnyttes som tomtegrunn, gir for eksempel ikke rett til erstatning. Planbestemmelser kan gi mer detaljerte føringer for bruk og utnyttelse av et område.

Lovens byggesaksregler har blant annet bestemmelser om søknader og ansvarsforhold. Reglene skal bidra til å sikre at bygge- og anleggstiltak blir utført sikkert og forsvarlig, og i samsvar med de kravene som følger av lover og forskrifter.