public choice – Store norske leksikon

Public choice er en økonomisk teori og metode som brukes på statsvitenskapelige problemer – som oftest politisk atferd og demokratiske beslutningsprosesser. Den ble utviklet i USA etter andre verdenskrig, men hadde forløpere i matematikkens studier av politiske valg på 1800-tallet. Teorien er derfor ofte forklart med matematisk logikk.

Faktaboks

Uttale: pʌblik tʃåis-

Teoriens hovedpoeng er at aktører i politikken styrer etter egeninteresse, og at institusjonelle regler og lover derfor er nødvendige for at folkets vilje skal kunne gjennomføres.

Rasjonelle aktører

Public choice anser individuelle aktører i politikken (både velgere, politikere og embetsmenn/byråkrater) som rasjonelle. Akkurat som entreprenører og arbeidere i private markeder, antas det at folk først og fremst styres av sine egeninteresser. Når folk tar beslutninger, gjør de dette med mål om nyttemaksimering. Derfor vil velgerne stemme «med lommeboken» og støtte politiske kandidater som gir lovnader om bedre personlig økonomi. Byråkrater vil forsøke å fremme egen karriere og politikere vil prøve å bli (gjen)valgt.

Egeninteresse over lojalitet

Til forskjell fra andre statsvitenskapelige teorier, anser ikke public choice politikere og byråkrater som offentlige tjenere som trofast utfører politikken etter folkets vilje. Politikere blir sett på som motiverte aktører som følger sin egeninteresse.

Teorien har et relativt dystert syn på politikken: selv om folk velger nye politikere, vil også disse ha egeninteresser som de strever etter å innfri. Derfor konkluderer teorien med at vi trenger institusjonelle regler og lover som sikrer at politikken styres etter folkets vilje. Det vanlige skillet mellom atferd i en konkurranseutsatt markedsøkonomi og en offentlig forvaltning er dermed sterkt redusert, fordi aktørene i disse gruppene stilles på lik linje som nyttemaksimerende individer, styrt av egeninteresse.

Public choice-forskernes arbeid ligger nær opp til det som er utført innen andre deler av moderne institusjonell økonomisk teori, i første rekke studier av eiendomsretten og av lov og straff.

Sentrale forskere

Forskere som har spilt en stor rolle i utviklingen av public choice-teorien er blant annet: Kenneth Arrow, Duncan Black, James Buchanan, Gordon Tullock, Anthony Downs, William Niskanen, Mancur Olson og William Riker.

Les mer i Store norske leksikon

Literatur

Arrow, Kenneth J. Social Choice and Individual Values. 2d ed. 1951. New York: Wiley, 1963.
Buchanan, James M., and Gordon Tullock. The Calculus of Consent: Logical Foundations of Constitutional Democracy. Ann Arbor: University of Michigan Press, 1962.
Downs, Anthony. An Economic Theory of Democracy. New York: Harper, 1957.
Mueller, Dennis C. Public Choice III. Cambridge: Cambridge University Press, 2003.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Adferdsøkonomi

Nanna Lauritz Schönhage

Førsteamenuensis i statsvitenskap, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet