radiosonde

Dataene gir et vertikalt inntrykk av atmosfærens tilstand. Vanligvis blir radiosondene festet til en værballong med hydrogen eller helium slik at den stiger til værs (sondeoppstigning). En radiosender sender måledata ned til mottakerutstyr på bakken etter hvert som radiosonden stiger, derav begrepet radiosondeoppstigning.

Trykkmålingene omregnes til høyde over utslippstedet/havets overflate, slik at temperatur- og fuktighetsmålingene viser en vertikalprofil. Radiosondens horisontale avdrift (retning/hastighet) kartlegges og på denne indirekte måten måles vindforholdene oppover i atmosfæren.

Gassballongen utvider seg etter hvert som den stiger (lufta på yttersiden av ballongen blir stadig tynnere) og til slutt sprekker den. Dette kan skje så høyt som 30 000 meter over havoverflaten. Radiosonden har da vanligvis drevet langt bort fra oppslippstedet. Det vil være umulig å finne radiosonden igjen der den faller ned, samtidig som den vil ødelegges når den treffer bakken. Derfor er radiosonder «engangsutstyr».

Meteorologisk institutt har ansvar for oppsending av radiosonder fra norsk område. Fra ishavsstasjonene Bjørnøya og Jan Mayen, og fra landstasjonene Bodø, Ørlandet og Sola slippes det radiosonder til faste tider hver dag. Også fra oljeplattformen Ekofisk i Nordsjøen og fra Ny-Ålesund på Spitsbergen sendes det opp radiosonder forholdsvis regelmessig. I tillegg kan det slippes radiosonder fra Blindern etter behov.

Til forskningsformål kan radiosonder også slippes fra fly, med posisjonering av sondemålingene ved hjelp av satellitter (GPS). Fordelen med dette er at man ikke er låst til spesielle steder, men kan oppsøke værfenomener der de inntreffer.

• Aerologi
• Meteorologi