Rettsprinsipp eller rettsgrunnsetning er et begrep som blir brukt innenfor rettsvitenskapen. Rettsprinsipper handler om sentrale normer, vurderinger og målsettinger i jussen generelt. Det er ikke noe entydig begrep, men dreier seg om noe som er overordnet og grunnleggende. Ordet brukes i vid betydning og ofte om en sammenfatning av viktige regler eller retningslinjer. Forskjellige rettssystemer kan ha ulike rettsprinsipper. Noen av nåtidens rettsprinsipper har sitt grunnlag langt tilbake i historien, for eksempel maktfordelingsprinsippet. Nøyaktig hva et rettsprinsipp til enhver tid inneholder, kan avhenge av den historiske sammenhengen.

Faktaboks

Også kjent som

latin ratio juris

Begrepet brukes av rettsteoretikere både i Norge og andre land. Det vises ofte til rettsprinsipper i norske rettsavgjørelser, herunder avgjørelser fra Høyesterett, som ofte bruker begreper som allmenne eller alminnelige rettsgrunnsetninger i samme betydning.

Noen viktige rettsprinsipper

Det fins tre grunnleggende rettsprinsipper som dreier seg om hvilke lover som går foran andre: lex posterior-prinsippet, lex specialis-prinsippet og lex superior-prinsippet (også kalt trinnhøydeprinsippet).

Maktfordelingsprinsippet er et eksempel på et rettsprinsipp som går langt tilbake i tid (1748). Det er et grunnleggende statsrettslig prinsipp som går ut på at makten i samfunnet skal deles mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Et viktig rettsprinsipp er legalitetsprinsippet, som fins både i en statsforfatningsrettslig og en strafferettslig versjon. Den første versjonen handler om at det kreves hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i enkeltmenneskets rettsstilling. Den andre dreier seg om at ingen kan dømmes uten lov eller fengsles uten dom, samt at ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Lovprinsippet er i strafferetten og straffeprosessen en side av legalitetsprinsippet og stiller opp et krav om at ingen kan straffes uten etter lov.

Et annet viktig prinsipp i strafferetten og straffeprosessen er anklageprinsippet, som går ut på at domstolens oppgave begrenser seg til å avgjøre saken innenfor rammen av anklagen fra påtalemyndigheten. Retten kan altså ikke gå ut over anklagens rammer. Svært viktig er også bevisumiddelbarhetsprinsippet, som går ut på at bevisene skal føres mest mulig direkte for den dømmende rett. Bevisumiddelbarhetsprinsippet henger sammen med muntlighetsprinsippet, som krever at hovedforhandlingen i en rettssak normalt skal være muntlig. Likhetsprinsippet går ut på at partene i en rettssak skal være likestilte og behandles likt av domstolen. Dette prinsippet fins også når forvaltningen treffer vedtak.

Prinsippet om domstolenes prøvingsrett er domstolenes adgang til å etterprøve om bestemmelser i lover og forskrifter eller beslutninger truffet av myndighetene er i strid med Grunnloven. Begrepet prøvingsrett omfatter også domstolenes rett til å avgjøre om forvaltningens avgjørelser er lovstridige.

Et viktig forvaltningsrettslig prinsipp er offentlighetsprinsippet, som går ut på at forvaltningens saksdokumenter er offentlige for alle dersom det ikke er gjort unntak i lov eller med hjemmel i lov. Saklighetsprinsippet, som går på at forvaltningen må utøve skjønn på saklig og forsvarlig vis og ikke bygge på uvedkommende hensyn, er også helt sentralt.

Andre rettsprinsipper som gjelder i Norge er domisilprinsippet, det dualistiske prinsipp (se dualisme – jus), prinsippet om forsvarlig saksbehandling, det miljørettslige føre-var-prinsippet og det skatterettslige kontantprinsippet.

Et meget gammelt rettsprinsipp som går helt tilbake til Andre Mosebok, men som nå tilhører rettshistorien, er talionsprinsippet, som kommer til uttrykk i talionsteorien.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Steinar Fredriksen, «Noen betraktninger om rettsprinsippers betydning i norsk rett», Jussens venner, 2011
  • Hans Petter Graver, «I prinsippet prinsipiell – Om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2006
  • Svein Slettan og Toril Marie Øie, «Forbrytelse og straff: Innføring i strafferett», 2001 – ISBN: 978-82-51-84025-5
  • Erik Anners, «Den europeiske rettens historie», 1983 – ISBN 82-00-05843-3
  • Hans Petter Graver, «I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2006 (Volum 119)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg