rognkjeks

Rognkjeksen har en kort, tykk kropp med en sugeskive under buken. Sugeskiven er omdannede bukfinner. En kraftig fortykning av huden på ryggen skjuler første ryggfinne. Kroppen er videre dekket av flere lengderekker med beinknuter i huden. Hannen (rognkallen) er blågrå på ryggen med lysere buk som blir sterkt rødoransje i gytetiden. Hunnen (rognkjeksen) er gråbrun på ryggen med lysere, blågrønne sider og buk. Hunnene (opptil 60 centimeter og ti kilo) blir mye større enn hannene (opptil 30 centimeter).

Rognkjeksen lever frittsvømmende i havet store deler av livet. De lever vanligvis på dypt vann om vinteren, men vandrer inn på grunnere vann om sommeren, primært for å gyte. Hunnen legger eggene sine i en klump blant stein eller i en sprekk, og hannen holder vakt inntil eggene er klekket. Flere hunner kan legge eggene sine i reiret til én hann, og hunnene legger trolig egg i flere ulike hanners reir.

Nyere studier tyder på at hunnene vandrer ut mot havet og dypere vann ganske snart etter gyting. Nyere studier viser at noen rognkjeks kan vandre så langt som 1600 kilometer mellom gyteområdet og næringsområdet. Ett individ som ble merket øst for Island ble blant annet gjenfanget utenfor Danmark.

Hannene kan passe på eggene i reiret sitt i opptil to måneder. De unge rognkjeksene lever i tarebeltet det første leveåret før de vandrer ut i de frie vannmassene der de lever av plankton. Rognkjeksen er en av få fisker i våre farvann som spiser maneter. De blir kjønnsmodne etter to til fire år, og vanlig levealder er syv til åtte år.

Rognkjeksen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, inkludert Østersjøen, og er vanlig langs hele norskekysten. Hovedmengden av bestanden i Norge gyter langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark.

Rognkjeksen ble opprinnelig hovedsakelig fisket på grunn av rognen, som blir brukt til produksjon av kaviar. Rogna eksporteres ofte til Danmark og foredles til Limfjordkaviar. Tidlig på 2000-tallet deltok 300–400 fartøy i det norske fisket og disse høstet årlig rundt 2000 tonn fisk, noe som tilsvarer omtrent 400 tonn rå rogn.

I 2015 deltok kun 35 båter i fisket; disse fanget rundt 53 tonn rå rogn, tilsvarende 352 tonn rognkjeks. Mesteparten av fisket etter rognkjeks foregår i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet anser at rognkjeksbestanden for tiden behøver reguleringstiltak og anbefaler at beskatningen ikke overskrider 400 tonn rogn i året.

Oppdrettsnæringen bruker nå ulike fiskearter som pussefisk (rensefisk) i merdene. Hovedproblemet de søker å løse er masseoppblomstringen av lakselus. Slike oppblomstringer er et problem både for helsen og kvaliteten til oppdrettslaks og fordi lakselus fører til økt dødelighet hos vill laksefisk.

Rognkjeks, og ulike arter leppefisk, settes derfor ut i merdene for å plukke lakselus som sitter på laksen. Det er stort sett ung rognkjeks fra oppdrett som brukes til dette. Dette har ført til at rognkjeks nå er den tredje viktigste oppdrettsarten i Norge, regnet ut fra verdi. Tall fra Fiskeridirektoratet for 2021 viser at rundt 27 millioner rognkjeks ble satt ut i norske oppdrettsanlegg, og kun 230 000 av disse var villfanget.

• rensefisk
• rognkjeksfamilien