ror

Roret dreies på små båter ved hjelp av rorkult, en vannrett stang forover fra toppen av roret. På smale båttyper, eksempelvis nordlandsbåter, benyttes styrvol, en langskips stang festet til en kort tverrskips rorpinne. Denne må da føres i lengderetningen for å dreie roret. På større båter dreies roret med ratt via mekanisk eller hydraulisk mekanisme, og på skip med styremaskin, kontrollert av ratt, styrespak eller gyrokompass. På seilbåter kan man også oppnå selvstyring med vindror, et dreibart vindflak som påvirker roret og opprettholder en tilnærmet konstant kurs.

Fram til rundt 1920 ble skipsror utført i en enkel, tykk plate, og hengslet på flere punkter til akterstevnen. Senere kom balanseroret, hvor omdreiningsaksen ligger noe foran midten. Dette krever mindre dreiemoment og gir bedre manøvrering ved små hastigheter da det fanger mer av propellstrømmen. Det lages alltid som en hul platekonstruksjon på større skip, og er lagret nederst til rorflyndren, en forlengelse av kjølen. Spaderor er et balanseror uten nedre lagring, og halvspaderor har opplagring til en brakett omtrent midt nedpå. Sistnevnte er vanligst på nyere skip.

Om ror på luftfartøy, se fly.

• fribord
• baug
• kjølvann
• bulb-baug
• skipsfart