På 1970-tallet fikk for første gang et forslag til samisk flagg bredt gjennomslag. Flagget man gjerne kaller «det første sameflagget» hadde et rødt felt til venstre og et større blått felt til høyre, separert med ei venstrestilt gul linje. Dette flagget var inspirert av farger og mønstre man finner i tradisjonell samisk design. De tre fargebåndene i det aktuelle størrelsesforholdet forekommer for eksempel på enkelte samekofter. Fra 1960-tallet hadde dette mønsteret også blitt brukt som samisk designelement på annet enn klær, blant annet på et bokomslag og en talerstol.
I 1977 foreslo Synnøve Persen fra Porsanger, som da var student ved Kunstakademiet i Oslo, et sameflagg som baserte seg på denne tradisjonelle samiske fargekombinasjonen, og de nordiske flaggene. Persen fikk ideen til å designe et samisk flagg etter en studiereise til en annen nordisk minoritetsbefolkning, færøyingene. Da Alta-kampen tiltok i styrke fra og med 1978, ble flagget som Persen hadde foreslått tatt mye i bruk, og etter hvert kjent som et uoffisielt flagg for samefolket.
På 1980-tallet satte Nordisk sameråd ned den såkalte «flaggarbeidsgruppa», som utarbeidet forslag til et offisielt samisk flagg, samisk nasjonalsang, og samisk nasjonaldag. Flaggarbeidsgruppa bestod av Máret Sárá fra norsk side av Sápmi, Kaaren Kitti fra finsk side, og Rose-Marie Huuva fra svensk side. Som del av arbeidet med flagget avholdt Samerådet en åpen konkurranse der samer kunne sende inn forslag. Til denne konkurransen kom det inn rundt 70 forslag fra nesten 30 ulike forslagsstillere. Flaggarbeidsgruppa valgte i tillegg å ta med det uoffisielle sameflagget som kandidat, under navnet «Synnøve Persens forslag».
Et av forslagene som ble levert inn var fra den samiske kunstneren
Astrid Båhl
fra
Skibotn.
Båhl tok utgangspunkt i flagget fra Alta-kampen, men tilførte ei grønn stripe til venstre for den gule og en sirkel i rødt og blått på midten av flagget. Båhls endring av flagget var inspirert av tradisjonelle samiske symboler fra blant annet runebommer, av samisk kulturs forhold til sola, månen og naturen for øvrig, samt av det episke diktverket «Solsønnens frieri i jettenes land» som gjengir legenden om at samene er solas sønner og døtre.
Ingen av flaggforslagene ble levert med forklaring på sin symbolikk, men arbeidsgruppa gjenkjente den delte sirkelen i Båhls forslag som et symbol på sola og månen. Det ble fremheva at sol/måne-sirkelen brukes i flaggene til andre urfolk, som grønlenderne og de australske aboriginene. Sirkelen ble også ansett som et godt symbol på samisk samhold. Hva gjelder fargevalget hadde det tidligere vært innvendinger mot det eksisterende samiske flagget at rødt, blått og gult er «nordsamiske» farger, og at den grønne stripa ville gjøre det lettere for andre samiske grupper å identifisere seg med flagget.
Et flertall av flaggarbeidsgruppa gikk inn for det nye flaggforslaget, mens et mindretall gikk inn for å beholde det første samiske flagget. På den 13. nordiske samekonferansen, som ble avholdt i 1986 i Åre, Sverige, fikk konferansen velge mellom Synnøve Persens flagg fra 1977 og Astrid Båhls forslag. Da saken var ferdig debattert, ble det til slutt enstemmig flertall for det som i dag er samenes flagg.
Kommentarer (2)
skrev Elke Schmidt
Hei,
vi diskuterte denne artikkelen på lørdag og så at bildet (foto) av flagget er speilvendt???
Kunne Dere sjekke det?
Hilsen
Elke
svarte Ida Scott
Hei! Tusen takk for tilbakemelding - du har helt rett. Vi skal fikse det. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.